Herold

Helje Medalen døde 27. mars i år, etter et kort sykeleie.

Han var en kjent skikkelse i Eggedal og hadde en enormt stor venne- og bekjentskapskrets, samt en stor familie. Vi er mange som kjente Helje og satte pris på ham. For meg var Helje en god venn og samarbeidspartner gjennom en årrekke.

Med naboeiendommer på Haglebu hadde vi mye med hverandre å gjøre på flere områder, og samarbeidet med ham var alltid godt. Han var en det var lett å komme overens med. Helje var en mann som fant løsninger på det meste; det var liksom ingenting som var umulig. Dessuten var han snill og hjelpsom. Jeg har ofte spurt Helje til råds, enten det gjaldt tekniske spørsmål eller andre ting. Han var alltid rede til å hjelpe, og han fant som regel en løsning. Tekniske problemer var til for å løses.

På nittitallet jobbet vi begge med oppstarten av Haglebu vann- og avløpsselskap. Det kunne på mange måter være et krevende arbeid, men også dette samarbeidet ser jeg tilbake på med glede. Hans gode humør og treffende kommentarer var noe mange hadde moro av og satte pris på. Humoristisk kunne han nok iblant være både røff og uvøren, men jeg opplevde den aldri som støtende eller sårende.

Helje var tidligere en stor grunneier med flere hundre hytter og tomter i fjellet, men han var først og fremst en praktisk mann. Å sitte i gravemaskinen eller lastebilen var hans rette element. Jakt og fiske var også en stor interesse, og han jaktet ikke bare i Norge, men i flere andre land, blant annet i Afrika.

Siste gangen jeg jobbet sammen med Helje var i oktober i fjor, da vi drev med dugnad og restaurering av Haglebudammen. Han satt i graveren med vann til langt oppover beltene og styrte spakene med stø hånd, slik han hadde gjort så ofte før. Tømmerstokker og materialer kom på plass med stor presisjon. Dette prosjektet var bare ett av mange som Helje bidro til, og bidragene hans var av både praktisk og økonomisk karakter. Trappene opp mot Haglebunatten er et annet godt eksempel.

Damprosjektet er snart ferdig, men noe arbeid gjenstår. Det arbeidet må vi andre gjøre, uten Helje. Det skal nok gå, men la oss gjøre det i Heljes ånd: med optimisme, pågangsmot og ikke minst humør.

Solen skinner fortsatt over hvite topper i Haglebufjellet, men noen dager henger skodda sorgtung og grå nedover Haglebunatten. Helje er borte, og som andre har sagt før meg: Haglebu blir aldri det samme uten Helje. Men minnene har vi, og familien og vennene hans sitter igjen med minner om mange fine stunder og gode samvær med ham. Dette er noe vi tenker tilbake på med glede.

Farvel, Helje, og fred være med ditt minne.