Lokfører godtar bot på 30.000 etter togulykken på Arna stasjon
Plus
Det ble skader for bortimot 80 millioner da et godstog sporet av og krasjet på Arna stasjon den 22. mars 2024.
Nå har lokføreren godtatt et forelegg på 30.000 for ulykken. Det melder politiet i en pressemelding fredag.
Boten får han for å uaktsomt ha fremkalt fare for allmennheten.
Før kollisjonen, stengte lokføreren av hovedledningen tilhørende togets bremsesystem i forbindelse med feilsøking. Dette førte til at bremsene på vognsettet bak lokomotivet ikke virket.
Lokføreren påså ikke at hovedledningen ble åpnet igjen, og en gjennomslagsprøve ble ikke gjennomført før avgang.
– Toget hadde dermed vesentlig redusert bremsekraft, påpeker politiet.
Mistet jobben
Lokføreren mistet jobben etter ulykken. Forsvareren hans, Vibeke Knapstad, har tidligere fortalt om en vanskelig tid for hennes klient etter den marsdagen.
– Han har hatt det svært tungt i lang tid. Hendelsen i seg selv fremsto svært traumatisk og han trodde der og da at han ikke ville overleve kollisjonen, uttalte Knapstad i høst.
Føreren ble lettere skadet da toget veltet, som den eneste.
– Han er svært lettet over at ingen andre personer ble skadet, noe som for ham er det viktigste.
De materielle skadene på tog og infrastruktur kostet nærmere 80 millioner kroner.
En ansatt som var med å gjøre toget klart til avgang har hatt status som mistenkt. Saken er henlagt på bevisets stilling for hans del, opplyser politiet.
– En rekke faktorer bidro til ulykken
I oktober 2025 la Statens Havarikommisjon (SHK) frem sin rapport etter ulykken.
De hadde avdekket at toget manglet nesten all bremsekraft, som følge av avkoblingen av hovedledningen mellom godsvognene og lokomotivet før ulykken.
– Prosedyrene ble brutt, det er veldig leit med menneskelige feil og det har fått konsekvensen at arbeidsforholdet nå er avsluttet, uttalte daglig leder i Onrail, Henning Aandal, i fjor høst.
Lokførerens advokat reagerte samtidig på at Onrail var relativt raskt ute med å legge ansvaret for ulykken på hennes klient og en annen nyansatt.
Knapstad pekte på rapporten fra SHK, som tegnet et mer sammensatt årsaksbilde:
- Da lokfører testet bremsene etter avgang ble dette gjort i stigning, og lokfører oppfattet at hele toget bremset, mens det i virkeligheten kun var lokomotivets bremser som virket.
- Feilrettingen var verken planlagt eller fulgte en fast rutine, og togleder tok kontakt for å undersøke om avgangen kunne fremskyndes. Dette skjedde mens føreren var i arbeid med feilrettingen.
Avdelingsdirektør for bane i SHK, Ida Hogganvik Grøndahl, fastslo følgende:
– Glipper og forglemmelser kan lettere oppstå ved rutineoppgaver, svært like, komplekse eller dårlig organiserte arbeidsoppgaver, og som i dette tilfellet ved avbrytelser. En rekke medvirkende faktorer bidro altså til ulykken.