Forfedrene våre bygde Norge
Og det var lenge før den første arbeidsinnvandreren kom.
Walid Manzar reagerer på Frp-rådgiver Hårek Hansens «minusvariant»-uttalelse – useriøst fyllerør vi alle tar avstand fra. Reaksjonen er forståelig. Men når Manzar svarer det stygge språket med en historieforfalskning, kan ikke det stå uimotsagt.
Manzar skriver at norsk-pakistanere «har vært med på å bygge og opprettholde Norge». Påstanden tåler ikke å møte virkeligheten.
Norsk-pakistanere: Plussvariantene som bygde Norge
Et av verdens rikeste land
De første pakistanske arbeidsinnvandrerne kom til Norge tidlig på 1970-tallet. Da var Norge allerede et av verdens rikeste land. Folketrygden var innført i 1967. Oljen var funnet på Ekofisk i 1969. Vannkraften, industrien, skipsfarten, jordbruket og fiskeriene var bygget opp av nordmenn over generasjoner – gjennom to verdenskriger og en gjenreisning de fleste i dag bare kjenner fra historiebøkene.
Det var disse menneskene som bygde Norge.
Mange arbeidsinnvandrere jobbet hardt og ærlig, og det skal de ha. Men å gjøre den innsatsen om til at norsk-pakistanere «bygde og opprettholdt Norge», er retorikk som låner autoritet av andres slit. Vi skal ikke ta slitet fra andre og påberope oss det til vår egen ære.
Brochmann-utvalgene
Når Manzar vil underbygge at gruppen «holder samfunnet i gang», utelater han tallene. Brochmann-utvalgene (NOU 2011:7 og 2017:2) viser at ikke-vestlig innvandring innebærer betydelige netto kostnader. Sysselsettingsgraden blant pakistanske innvandrere ligger langt under nordmenns, ifølge SSB. Blant kvinnene er den dramatisk lavere. Selv om man kun regner skatt minus trygd for arbeidsføre, kommer pakistanere i Norge i minus – etter over 50 år i landet.
Hadde nordmenn hatt samme yrkesdeltagelse som pakistanere, ville Norge vært et langt fattigere land. Det er kalde fakta. Selv skulle jeg ønske det ikke var slik.
Stolt historie
Dette er ikke et angrep på Manzar. Det er et forsvar mot at min families historie skal viskes ut i et leserinnlegg.
Min farfar var bureiser. Han skrapte sammen penger til en Puch-moped og kjørte nærmere ti mil hver dag i seig fart for å jobbe som murer i Trondheim, mens han vendte jorda med håndmakt etter arbeidstid. Der han drev på, ligger det i dag hele nabolag, og flere av husene står hans hender for. Før han kom dit, var det utilgivelig terreng.
Min oldefar kjempet mot tyskerne på Hegra festning, det siste festningsverket som overga seg etter invasjonen. En lidelse knapt noen av oss i dag kan forestille oss.
Da fundamentet ble lagt
De gjorde det uten å bli takket av staten, uten kvoteordninger, og uten leserinnlegg om hvor uunnværlige de var. De bare jobbet og sto på. Mange av dem levde sine siste år på krykker, med smerter etter et liv som tok knekken på dem.
Norge er bygget av mange, skriver Manzar. Sant nok. Men ikke alle de «mange» var her da fundamentet ble lagt. Den som vil ta del i nasjonens historie, må først anerkjenne den. Den startet ikke på 1970-tallet.