Herold

Vær ærlig. Hvor grundig følger du egentlig med på ting?

Altså... vi kan jo alle google, se Debatten og sånt, og forstå noenlunde hva det går i, men... hvor dypt går man, om man ikke berøres direkte?

Når du da plutselig tas ut i en streik du føler du ikke har noe med å gjøre, da føles det veldig ugreit.

Å organisere seg ble solgt inn som en god forsikring å ha. Jeg tror det er menneskelig å ikke tenke så mye mer over det, enn at det høres fornuftig ut. Alle har nok greier i livene sine, til at man gidder å dypdykke i alt. Dette vet jo også de som organiserer. Ordet forsikring veier tungt.

Men plutselig sitter man der, streikende og intetanende, fornøyd med jobben man har, men med en flau smak i munnen fordi man vet at kollegaene må jobbe dobbelt så hardt.

I tillegg taper mange streikende penger. Så, hva gjør man?

Sier ifra? Joda, men hva tjener det? Og man vil jo være solidarisk, og har forstått det er en viktig sak, selv om den ikke berører akkurat deg.

Går tilbake til jobb? Det går ikke.

Bryter streiken? Det kan man jo, men da står man plutselig uten lønn og streikepenger. Med andre ord, man sitter i et lite fengsel.

Når forbundsledere uttaler seg til media, og omtaler medlemmene som om det var en armé de hadde i ryggen, da vet man at man er en liten brikke i et stort narrespill.

Forhåpentligvis for det gode.