Herold

Problemene til Leirfjord Bredband er ikke over. I skrivende stund vet vi ikke hvordan denne historien ender. Når mye penger står på spill, medietrykket er stort og når enkeltpersoner føler seg uthengt er dette selvsagt en sak som vekker følelser.

Det er Leirfjord kontrollutvalg som har bestilt eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon av Leirfjord Bredband. Leirfjord kontrollutvalg var godt kjent med at de bestilte revisjon av et kommunalt eid aksjeselskap med store økonomiske problemer, og med eksponerte lokalpolitikere i styret. At dette kunne skape oppmerksomhet rundt bestemte personer burde ikke komme som noen overraskelse.

Etter at rapporten til Revisjon Midt-Norge ble frigitt er det fra noe hold forsøkt skapt en alternativ forklaring til konklusjonene revisor er kommet fram til. Både kommunedirektøren, varaordfører, generalforsamling og kommunestyret er i tur og orden beskyld for å være årsaken til selskapets problemer. Dette uten dokumentasjon eller tilstrekkelig støtte fra rapporten til et seriøst revisjonsselskap.

Det er selvsagt riktig at det er Leirfjord kommune som eier Leirfjord Bredband, og kommunestyret er ansvarlig for å ha opprettet selskapet i 2017. Formannskapet anno 2017, hvor AP hadde rent flertall, er ansvarlige for å ha valgt seg selv til generalforsamling.

Siden 2017 har det imidlertid vært to lokalvalg og kommunestyret og formannskapet har gjennomgått store utskiftninger. Det er derfor verdt å nevne at verken kommunestyret eller formannskapet (generalforsamlingen til LB) som ble konstituert i oktober 2023, ble kalt inn til møter for å diskutere situasjonen til Leirfjord Bredband i forkant av kontraktsinngåelsen desember 2023.

I forhold til Leirfjord Bredbands problemer er det en hendelse som jeg mener er vesentlig, og som peker seg ut som hovedforklaringen til dagens problemer.

Hvordan kunne tidligere styre signere kontrakt om bredbåndsutbygging uten at egenfinansieringen var sikret i forkant? Tilstrekkelig egenkapital er styrets ansvar i.h.h.t. til aksjeloven. Aksjelovens § 3-5: «Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen, gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital».

I revisjonsrapporten er følgende avdekket:

• Da selskapet signerte kontrakten om bredbåndsutbyggingen i desember 2023, var ikke noe av egenfinansieringen på plass.

• Det har i perioden 17.04.2024 til 17.10.2024 ikke vært avholdt styremøter, i en periode hvor selskapet har et stort utbyggingsprosjekt til flere millioner kroner. Det kan derfor stilles spørsmål med hvordan økonomistyringen har vært i denne perioden.

• I styremøtet 28.10.2024 dokumenteres det at selskapet ikke får det resterende lånet fra Kommunalbanken. Det er ikke dokumentert noe om at styret har vurdert å gjøre tiltak for å begrense kostnadene som påløper i prosjektet. Likviditetsbudsjettet viser at det påløper over 9 millioner i entrepriser i november og desember 2024. Aksjelovens § 3-4 stiller krav om forsvarlig egenkapital og likviditet ut fra risiko og omfang av virksomheten i selskapet. På dette tidspunktet driver selskapet for kreditors regning, uten at styret har gjort risikovurderinger i forhold til egenfinansieringen eller stoppet arbeidet.

I samme periode ble aldri generalforsamlingen eller kommunestyret innkalt for å diskutere situasjonen til selskapet. Dette var rett og slett informasjon styret holdt for seg selv, eller i beste fall kan ha delt med politisk ledelse uten at det ble bragt videre til kommunestyret eller generalforsamlingen.

I kjølvannet av kostnadssprekken til Lad Opp prosjektet kom det en interpellasjon fra Magnar Johnsen i Leirfjord Sp hvor et av spørsmålene var: Hvorfor har formannskap / kommunestyret ikke blitt fortløpende orientert om den økonomiske utviklingen i saken?

Jeg savner samme type initiativ fra Leirfjord Sp i denne saken.

Etter aksjeloven § 5-9 er det styret i et selskap som har myndighet til å kalle inn til generalforsamling. Kaller ikke styret inn til generalforsamling, er det alternativt tingretten som må gjøre det. Kommunestyret har også en valgt leder som er ansvarlig for å sette opp saksliste til møter i kommunestyret.

Når verken generalforsamlingen eller kommunestyret ble kalt inn til møter for å finne løsninger på selskapets kapitalbehov, hvordan kan de da ta ansvar for situasjonen som er oppstått?