Herold

Strømmen er dyr, forklaringene spriker, og NTE jubler over de høye prisene, mens de klager over at prisene var så lave i 2025.

Mens energiselskaper jubler over høye strømpriser, svekkes tillit og samhold i folket.

Det norske folk er i dag systematisk villedet av et samspill mellom politikere, interesseorganisasjoner og deler av energibransjen. Når både politikere, NHO, LO, energiselskaper og såkalte eksperter trekker i samme retning, blir det lite rom for en ærlig og opplyst debatt om konsekvensene av dagens energipolitikk.

I rapporter som f.eks. «Kraftløftet», og i «Energistrategi Trøndelag» fremstilles nødvendige og «fremtidsrettede» tiltak og strategier, men det snakkes altfor lite om hva denne politikken faktisk innebærer i praksis. Nemlig av vi forholder oss til et internasjonalt kraftmarked, og at målet er så høy pris som mulig pr. kilowattime.

Realiteten er at Norge har lagt til rette for å eksportere vannkraft som om det var en hvilken som helst vare i et primitivt marked, der prisene styres av etterspørsel langt utenfor landets grenser. Dette bryter fundamentalt med hvordan norsk kraft historisk har vært forvaltet, nemlig som et konkurransefortrinn for industri og som en trygghet for husholdningene.

Det som ofte underkommuniseres, er at eksport av strøm er det samme som forbruk av strøm. Når kraften selges ut av landet, blir den utilgjengelig for norske forbrukere, og prisene presses opp. Dette er ikke en bieffekt, det er en direkte konsekvens av systemet man har valgt.

Samtidig ser vi at inflasjonen biter seg fast, og høye strømpriser er en sentral driver. Tiltak som «Norgespris» presenteres som løsninger, men i realiteten er dette bare et plaster på et blødende sår. Problemet ligger dypere, i selve markedsmodellen og eksportregimet.

Konsekvensene er alvorlige. For privathusholdninger betyr det økte levekostnader og økonomisk usikkerhet. For næringslivet svekkes konkurransekraften dramatisk, spesielt for kraftkrevende industri som historisk har vært en bærebjelke i norsk økonomi. Vi risikerer å rasere det økonomiske fundamentet som har gjort Norge til et av verdens mest stabile og velstående land.

Enda mer bekymringsfullt er hvordan energipolitikken driver frem naturinngrep i stort omfang. Nye kraftprosjekter legitimeres med behovet for «mer energi», mens realiteten ofte er at natur bygges ned for å muliggjøre økt eksport og profitt. Gevinsten havner hos et fåtall investorer, mens fellesskapet sitter igjen med irreversible naturtap.

Dette er ikke en bærekraftig utvikling, verken økonomisk, sosialt eller miljømessig. Norge trenger en ærlig debatt om energipolitikken, der konsekvensene ikke skjules bak teknokratiske begreper og optimistiske fremtidsbilder. Strøm er ikke bare en vare. Det er en samfunnskritisk ressurs som må forvaltes deretter.

På tide med et folkeopprør!