Herold

Midt-Norge hadde i april perioder med svært høye kraftpriser. Dette skyldtes svak hydrologisk balanse og en flaskehals i transmisjonsnettet som ga behov for ekstra store og kostbare endringer i fordelingen av kraftproduksjon.

Kraftmarkedet er konstruert for å sikre billigst mulig strøm i det samlede norske og europeiske kraftsystemet. Markedet gjør at det er kraftverkene med de laveste produksjonskostnadene som får tilslaget for å dekke kraftforbruket. Kraftverk med gratis "drivstoff", slik som vind, sol og vannkraft, blir brukt så langt det går. Dyrere kraftproduksjon som kull og gasskraftverk holdes på et minimum.

Grenser for sikker drift av nettet

Markedets minimering av driftskostnader må skje innenfor grensene for sikker drift av strømnettet. For den enkelte ledning bidrar både varmgang, spenningsforhold og stabilitet til å sette grenser. Når det oppstår feil på en ledning, vil kraftflyten øyeblikkelig flytte seg over på andre ledninger i nettet. Disse må ha nok kapasitet til å tåle den ekstra belastningen. I sum gir dette et stort antall grenser som kraftflyten må holde seg innenfor.

Det siste tiåret er det bygget ut mye vindkraft i Norden, særlig i Sverige. Mye av vindkraften i Norge og Sverige ligger i nord, og med lite vekst i forbruket lokalt har dette gitt et stort produksjonsoverskudd som sendes sørover – ofte helt til kontinentet og Storbritannia, for å erstatte dyrere kull og gasskraft der.

Samtidig er det ikke kapasitet i nettet i Norge og Sverige til å sende hele overskuddet sørover samtidig. For å sikre at kraftflyten holder seg innenfor grensene for sikker drift, må derfor markedet holde tilbake noe av den billige produksjonen i nord og heller øke produksjonen i sør. Begrensningene i nettet som gir denne mekanismen kaller vi flaskehalser. De største og mest varige flaskehalsene håndteres med budområder.

Flytbasert markedskobling er en metode for å fastsette overføringskapasitet til markedet som ser alle kapasitetsgrensene i nettet i sammenheng. Tester i forkant og erfaringer fra om lag halvannet år med drift, viser at metoden gir en bedre utnyttelse av kraftverkene og nettet i det samlede kraftsystemet. Bedre utnyttelse av nett og produksjon gir lavere priser over tid, alt annet likt. Samtidig er det et relativt nytt system, både for Statnett og markedsaktørene. Det er fortsatt behov for å videreutvikle og optimalisere løsningen.

Situasjonen i Midt-Norge

De siste årene har det vært lavere kraftpriser i budområdene for Nord- og Midt-Norge enn Sør-Norge. Men siden sommeren 2025 har prisen i Midt-Norge (budområde NO3) gradvis økt opp mot nivået lenger sør. Dette skyldes blant annet at vi har satt i drift en ny ledning mellom Aurland og Sogndal. Det har også kommet unormalt lite nedbør i området. Samlet er det nå ca 4,5 TWh mindre vann og snø på lager enn normalt. Det gir behov for å spare på vannet og bidrar til økt kraftpris.

I perioder i april har kraftprisen i NO3 vært svært høye. Årsaken er en flaskehals i nettet mellom Trondheim og Sunndalsøra. For å få flyten innenfor sikre grenser på denne strekningen, må produksjonen økes fra Sunndalsøra og sørover, og reduseres fra og med området rundt Trondheim og nordover. Det norske nettet er tett sammenkoblet med det svenske nettet. For å oppnå sikker flyt på denne strekningen gjør fysikken derfor at produksjonsfordelingen må endres ekstra mye.

Prisvirkningen av dette ble forsterket av at flaskehalsen ligger inne i NO3. Med dagens budområdeinndeling klarer ikke markedet å skille mellom produksjonen som ligger sør og nord for flaskehalsen. Produksjon øker altså også i vannkraftverk i nord. For å oppnå tilstrekkelig reduksjon i flyten må produksjonen i sør derfor økes enda mer. Tidvis også gjennom bruk av vannkraftverk med lite vann og ekstra dyr produksjon. I uke 16 ble dette satt på spissen, med utkobling av en ledning mellom Ørskog og Sykkylven. Produksjon på Vestlandet kunne da ikke bidra til å avlaste flaskehalsen, og produksjonen i Midt-Norge måtte øke enda mer.

Tiltak for løse flaskehalsen

Vi så allerede for 15 år siden at det ville bli flaskehals mellom Trondheim og Sunndalsøra med utbyggingen av vindkraft på Fosen. Flaskehalsen er ytterligere forsterket med utbyggingen av vindkraft i Sverige. For å møte denne utviklingen har Statnett fått konsesjon og lenge jobbet med nye 420 kV ledninger mellom Åfjord og Snillfjord, og mellom Surnadal og Sunndalsøra. Våre analyser viser at disse forsterkningene langt på vei vil fjerne dagens flaskehals og bidrar til å jevne ut prisene i Norge. Interessekonflikter har imidlertid forsinket prosjektet.

Høsten 2025 publiserte vi en forstudie av dagens inndeling av budområder. Her viser vi at en deling av dagens NO3 kan gi mer dempede prisvirkninger av flaskehalsen mellom Trondheim og Sunndalsøra. Det er imidlertid en omfattende og tidkrevende prosess å endre budområdeinndelingen. Siden det etter planen er såpass kort tid igjen til nettforsterkninger er i drift, og forutsatt at de ikke blir vesentlig forsinket utover dagens situasjon, er det beste alternativet nå å beholde dagens NO3 uten endringer.