Rente-slakt: – Dette trengte vi ikke
Plus
– Det var allerede en fare for at lønnsoppgjøret ville havarere. Den faren har økt nå.
Norges Bank satte torsdag formiddag opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng.
I Sverige lot de renta være i fred, Mens styringsrenten i Norge heves til 4,25 prosent, ligger den fast på 1,75 prosent i Sverige. En av begrunnelsene i nabolandet var usikkerhet framover knyttet til konsekvenser av krigen i Midtøsten.
I Norge har en rekke økonomer har ønsket renteheving velkommen, som DNBs Kjersti Haugland og Sara Midtgaard i Nordea.
Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen, derimot, argumenter som den svenske sentralbanksjefen:
– Dette er overilt. Det er krig, og det burde være nok til å la renten være i ro. Vi burde hatt inn dette i forskrift, en force majeure-bestemmelse som hindrer renteøkning når det er krig.
– Kan havarere
Selv om krigen ikke fysisk foregår i vårt land, rammer den uforutsigbart, poengterer Andreassen.
– Jeg er også spent på hvordan dette vil påvirke samarbeidet om revidert budsjett. Jeg tror det nå blir vanskeligere å få gjennom et balansert budsjett.
Et av argumentene for å øke renta er at lønnsoppgjøret kan ende på over 4,5 prosent, som er markant høyere enn antatt prisvekst.
Andreassen tror beslutningen kan ha stikk motsatt efffekt, nemlig at lønnveksten blir enda høyere på grunn av rentebeslutningen:
– Det var allerede en fare for at lønnsoppgjøret haverer på uravstemmning. Den faren har økt nå. I tillegg rammes en allerede nedkjølt byggebransje. Dette er den sektoren som aller mest direkte rammes av renteheving - og det betyr færre nye boliger.
– Ikke særlig effekt
– Denne renteøkningen trengte vi ikke. Jeg er veldig bekymret for alle de unge som nå får det enda vanskeligere med å få seg jobb. I dag kom det også nye AKU-tall som viser at arbeidsledigheten har bitt seg fast og er høyere enn snittet de siste 6 årene, sier Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO.
– Våre prognoser viser at økt rente vil gjøre det enda vanskeligere å få ledigheten ned igjen, og samtidig ikke ha særlig effekt på inflasjonen, sier Bjørnstad i en uttalelse.
Han tror ikke høyere rente nå virker mot effekter av internasjonale forhold.
– Å øke renta i møte med det er lite effektivt, men påvirker aktiviteten og arbeidsmarkedet her hjemme negativt. Da skjønner jeg at folk spør seg hva meningen med dette er, sier LO-økonomen.
– Stemmer ikke
Ifølge Sara Midtgaard stemmer det ikke at inflasjonen er importert. Prisveksten er i hovedsak drevet av innenlandske forhold og var godt i gang før krigen i Midtøsten, argumenterer hun i et intervju med NRK.
Til Nettavisen sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets at den økte ledigheten som Bjørnstad viser til (AKU-tall) primært skyldes at flere unge søker deltidsjobber.
Den påvirker ikke den egentlige arbeidsledigheten, slik den registreres av NAV, mener han.
Under det forrige rentemøtet endret Norges Bank rentebanen, en prognose om hva de forventer fremover, til at de forventer to rentehevinger i 2026.
– Det har ikke skjedd noen vesentlige endringer siden da. Prisveksten er fortsatt høy og arbeidsmarkedet godt. Utsiktene tyder på høy inflasjon i lang tid framover. Det er jo knekkende likegyldig om dette skjer i mai eller juni, sier Andreassen.
I forkant av rentemøtet var ekspertene omtrent delt på midten i synet på om Norges Bank kom til å heve renta.
Også Andreassen mener beslutningen er godt begrunnet. De aller fleste bedre råd nå enn for noen år siden, og renta er lavere enn den var for et år siden, påpeker han.
Beslutningen i dag betyr at du med et boliglån på tre millioner kroner, må betale 7.500 kroner mer i året, før skatt. Skattefradraget for boliglånsrenter er nå på 22 prosent.
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=250978