Herold

Jeg er begeistret for Snåsatur. Tilrettelagte turer, nye perler i kjent og ukjent terreng, frisk luft og fysisk aktivitet for folk i alle aldre. Snåsningens leder peker på noe som er skikkelig bra. Men lederen kaller tiltaket «en gave til folkehelsa». Her er det behov for et lite perspektiv, aldeles ikke for å dempe entusiasmen, men fordi begrepsbruken faktisk har betydning i det store bildet.

Hva er egentlig folkehelse?

Folkehelse handler ikke om hva du eller jeg gjør på søndager. Folkehelse er de forholdene i samfunnet som bestemmer om du lever et godt liv. Inntekten din, utdanningsnivået ditt, om du bor trygt, om du har folk rundt deg, og om du har råd til å gå til tannlegen når du trenger det.

Forskning viser konsekvent at individuelle livsstilsvalg, som trening, kosthold, røyking forklarer langt mindre av befolkningens helse enn vi liker å tro. Den største påvirkningskraften er det vi kaller sosiale helsedeterminanter: inntektsforskjeller, bo- og arbeidsforhold, sosial tilhørighet og trygghet tidlig i livet. Det betyr at om du går tur hver eneste dag, men lever i fattigdom og ensomhet, er det fattigdommen og ensomheten som i stor grad bestemmer hvordan helsa vår blir på lang sikt. Folkehelseloven pålegger kommunen å jobbe med nettopp disse bakenforliggende årsakene til helseforskjeller.

Hva Snåsatur faktisk er

Snåsatur er et lavterskel fritidstilbud som gjør natur tilgjengelig for mange. Det gir glede, mosjon og naturopplevelser til dem som bruker det. Verdifullt, men aller mest verdifullt for dem som allerede er friske, aktive og godt sosialt integrerte.

For folkehelse handler aller mest om dem som ikke nødvendigvis går Snåsatur. Helsedirektoratets folkehelseprofil for Snåsa 2026 viser at en av fem snåsninger i yrkesaktiv alder står utenfor arbeid og utdanning, dette er høyere enn både fylket og landet.

Oppvekstprofilen for Snåsa forteller oss om noe som er enda mer alvorlig, at 16 prosent av unge mellom 15 og 29 år står utenfor arbeid, utdanning og opplæring. Landssnittet er 9,9 prosent. Disse ungdommene beskrives av Helsedirektoratet som «ofte relasjonelt sårbare og økonomisk utsatt», dette er unge som har behov for voksne som ser dem. Dette er et folkehelseproblem.

Folkehelsearbeid foregår et annet sted

Kommunale planer og politiske vedtak er det som legger grunnlaget for det strukturelle folkehelsearbeidet i alle landets kommuner. Det dette folkehelse i bunn og grunn handler om, er ressurser til barnehage og skole, til integreringstiltak, til bolig og til aktivitetstilbud for dem som faller utenfor. Det handler om samarbeidet med Nav og frivilligheten. Politiske beslutninger og langsiktig planlegging som er langt vanskeligere å rope hurra for i en lederartikkel, men som betyr langt mer for dem som trenger det mest.

Redaktøren bruker her begrepet «folkehelse» slik veldig mange gjør, som et ord som beskriver noe som er bra for individets helse. Folkehelse rommer mye mer enn dette.

Takk til dem som gjør Snåsatur mulig! Neste gang Snåsningen vil skrive om folkehelse, fins det andre tall som er viktige å ta tak i, nemlig at en av fem i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet, og at 16 prosent av de unge i Snåsa står utenfor jobb eller utdanning.