Herold

Manuset forsvant sporløst, men Ole Jon Tveito ga ikke opp. Nå er boka om 1948-filmen «Kampen om tungtvannet» ferdig. – Filmen er ikke bare lokal historie, men også norsk filmhistorie av aller største betydning, sier forfatteren.

Som mediamann hadde han likevel ikke trodd han ville skrive bok. Men nå er boka om 1948-filmen «Kampen om tungtvannet» ute i handelen. Ole Jon Tveito, redaktør i Radio Rjukan gjennom over 30 år, og også journalist i RA i to omganger, har holdt på med det meste innen medier, radio, avis, multimedier, mange nettsider og datasikkerhetsfirma og som bibliotekar og medialærer. Men han hadde ikke skrevet bok før, og film og bøker var bare noe som ble konsumert i store mengder – men aldri noe han jobbet med.

– Ja, jeg har aldri skrevet bok, og aldri jobbet med film, men nå ble det bittelitt av begge deler, og det har vært både interessant og spennende, men også arbeidsomt og frustrerende på fritida, sier Tveito, som mener det er krevende når man skriver mye hver dag at man også skal sette seg ned og skrive bok på fritida.

– Ja, det er rart det der. Jeg har aldri noensinne hatt planer om å skrive bok, før en sein høstdag 2023 da Christer Falck spurte om jeg ville skrive denne boka om denne viktige Rjukan-filmen. Jeg sa først nei, men ombestemte meg. Det var også så mange ting jeg lurte på og som jeg vel ikke trodde det fantes svar på nesten 80 år seinere.

– Og så skulle det inn i et begrenset format, så det føltes overkommelig. Dessuten måtte det være mange nok som var interessert, for den skulle folkefinansieres, og jeg tenkte vel innerst inne at det kom den ikke til å bli, ler Tveito.

Mistet manuset

Men det ble den. Etter 44 dager i crowdfunding på bidra.no var den i mål, og Tveito måtte til å skrive bok. Den var én av åtte bøker om film som kom gjennom finansieringsnåløyet hos Christer Falck i Falck Forlag og Platekompaniets nye prosjekt Norske Filmklassikere, som egentlig bare skulle bidra til at norske filmklassikere blir digitalisert og utgitt fysisk på Blu-Ray Disk. Men Christer ville ha bøker om filmer, akkurat som han hadde hatt suksess med i bøker om musikkalbum i Norske Albumklassikere.

– Det gikk veldig greit i starten, for da skrev jeg om tilgjengelig materiale, og følte jeg hadde flyten. Men så en dag jeg skulle åpne fila i Microsoft-skya - den eneste kopien av manuset - var fila blank! Og jeg hadde skrevet minst 70% av boka!

– Jeg vet ennå ikke hvordan det kan ha skjedd. Jeg trodde ikke det var mulig, og spekulerte på om en av kattene mine hadde uforvarende gjort det ved å sette seg på tastaturet til laptopen, og alt mulig annet. Men jeg har skjønt at jeg ikke er den eneste, så ikke tro at en skyfil ligger der. Sørg for en backup. Og sånt vet jeg jo fra alt som har med datasikkerhet å gjøre, ler Tveito.

– Fila var et tomt ark med riktig tittel, så jeg måtte begynne på nytt. Det medførte nok til at det ble bedre og med mer flyt, men det var uansett tapt tid og jeg hadde fått økte ambisjoner, for jeg fant ut så mye om denne filmen.

Skrevet på si på fritida

Derfor tok det nesten to år med arbeid på si på fritida før det ferdige manusutkastet ble sendt til Christer Falck og hans designere i Trine + Kim Designstudio den 7. november 2025. Etter språkvask og korrekturrunder ble den trykket i Oslo hos Yello Digital AS, og nylig var den klar i salg, og ble sendt ut til de som hadde vært med på finansieringen.

– Det betyr at mange i Tinn har fått boka i posten nå i dag tenker jeg. Jeg fikk den selv i dag, og før det har jeg bare sett den som PDF. Tusen takk til alle som har vært med å finansiere den, og som har bestilt boka etterpå. Den har jo ligget i Platekompaniets bestillingsutvalg siden den var finansiert. Det er såpass lenge at folk har glemt at de har bestilt den. Jeg har fått mange meldinger i helga om det, ler Tveito.

På spørsmål om hva som var ambisjonen, er han klar.

– Formatet skulle være en lite pocketbok, men jeg leverte fra meg 312 sider, og det var for mye. Maks i formatet var på 250 sider, formante Christer, ellers ble den for dyr i trykken, men det er helt klart at jeg kunne lett skrevet 5-600 sider. Men nå er det det jeg mener er det som er mest interessant, samt at jeg har lagt de kapitlene jeg måtte kutte tilgjengelig på nett for de som er interessert. Seks kapitler ligger der, og der vil jeg oppdatere med det som kommer til av ny viten seinere også.

Øker filmens standing

- Ambisjonen gikk fra å fortelle historien om produksjonen til å gjenopprette dens standing i norsk film. Den har alltid blitt sett på som en god film, og en film nær virkeligheten. Filmen har vært enormt viktig for Rjukan og Tinn, men den har også vært utrolig viktig i norsk film. Men jeg tror få idag egentlig innser hvor viktig den har vært, selv i filmkretser. Så jeg føler jeg er med på å hente den litt fram fra glemselen. Det er jeg veldig fornøyd med.

– Nå vet jeg at Nasjonalbiblioteket er under press på å få den ny-restaurert og i digital form, slik at den kan bli utgitt i HD-format. Det er ingen enkel jobb, da den finnes i flere utgaver og det er mye materiale på filmen. Det er mer jobb enn med andre norske filmer. men målet må være at den blir ferdig til 80-årsjubileet i 2028!

Boka forteller historien om filmen og ikke om tungtvannsaksjonen.

– Det er jo allerede skrevet om før. Men dette er den fortettede historien om hvordan filmen ble til, de som stod bak, konfliktene, og ikke minst suksessen. Jeg har lært mye om filmen jeg ikke visste. Jeg visste jo at Knut Haukelids tvillingsøster, Hollywoodskuespiller Sigrid Gurie hadde spilt inn scener før manus ble endret, at det var rettssaker om filmen, og at den var viktig for Rjukans reiseliv og mye mer.

Endelig inne på Topp 10

– Men da jeg begynte var filmen ikke nevnt på norske statistikker. Jeg fant jo fort ut at den er en av norgeshistoriens største suksesser, kanskje bare slått av Flåklypa Grand Prix! Men at den utelukkende fikk gode kritikker og ble vist over hele verden, visste jeg ikke. Går du inn på Wikipedia nå er filmen trygt inn på Topp 10-lista over norske kinosuksesser.

– Filmen var et kvantesprang for norsk film, og åpnet verden for norsk film, som endelig ble tatt på alvor. Norsk film var ikke vant til å samle kroner i utlandet, så filmen ble nok ikke den økonomiske suksessen de hadde fortjent. Men alt dette får folk lese selv. Jeg tror mange på Rjukan får enda mer stolthet over dette kapittelet i norsk film etter å ha lest boka.

– Og så er det mye mer som kunne vært skrevet, men det får vi se om det kommer på nettsiden. Jeg har jo etter at manus ble sendt inn funnet ut mer, som legges der. Nå bare nyter jeg at arbeidet er ferdig, og at boka er ute, selv om jeg ideelt sett burde brukt 2-3 år mer på å gjøre det perfekt.

– Blir det flere bøker fra deg?

– Nei, jeg har vel ingen planer om det. Men det var en interessant prosess. Det blir i tilfelle ikke før jeg blir pensjonist. Det jeg opprinnelig sa til Christer jeg hadde lyst til å skrive, var bok om Rjukan og Tinn som filmlokasjon. Det passet ikke inn i konseptet. Men da måtte det i tilfelle være det, smiler Tveito.