Herold

I naturen finnes mange forskjellige skapninger, med forskjellig adferd. Vi har insekter som bier og maur, som opptrer uselvisk når de ofrer livet for å forsvare gruppen. Vi har isbjørn-hannen, som kan drepe og spise opp ungene til binna. Disse artene kan representere henholdsvis altruistisk og egoistisk adferd.

Mennesket stiller i særstilling. Det kan reflektere omkring disse fenomenene. Det kan f.eks. si at det ikke spiller noen rolle for etikk og moral hva som finnes i naturen. Mennesket har kapasitet for både altruisme og egoisme, men hva som til syvende og sist er rett og galt er et spørsmål det kan vurdere selv.

De fleste mennesker tenker på seg selv - og andre. I alle fall noen andre.

Innen økonomisk teori har fokus tradisjonelt vært egoisme. Samfunnet er best tjent med at ethvert individ kun søker egennytte. Men i 1950 så utviklet den amerikanske matematikeren og økonomen John Nash et bevis for at likevekt eksisterer i 'ikke-kooperative spill'. Dette fikk han Nobelprisen for og teorien er i dag anvendt innen økonomi.

Kooperative spill og ikke-kooperative spill, som var begreper Nash utviklet, handler om spillteori (matematikk), men kan ha sine analogier i altruisme og egoisme. Kooperative spill handler om spill (settinger) der det er felles bindinger / avtaler for felles gevinster, mens ikke-kooperative spill handler om spill der det ikke er noe slikt, altså ikke noen bindende samarbeidsavtaler.

Likevekten til Nash handler om ikke-kooperative spill, altså noe som kan ha en analogi i egoisme. Men det er likevel en 'tilstand' der ingen av partene / spillerene endrer sin egen strategi.

Problemet med egoisme er at det er grenseløst. Det er ingen lovmessighet. Man kan forandre strategi og karre til seg og karre til seg, på bekostning av natur og andre mennesker, for eksempel. Men hvis man har en form for 'egoisme' hvor ingen forandrer strategi?

Spillteorien brukes innen økonomi, og hvilke spillere man inkluderer er kanskje bare forretningspartnere, og ikke alle - menneskeheten. Eller naturen. Men kunne man gjort det?

Og hvis man har et sett med regler, som ikke forandres, knyttet til etikk - kan man da snakke om et utgangspunkt for objektiv moral?

Filosofen Immanuel Kant mente at etikk var objektivt. Det var det han kalte syntetisk a-priori kunnskap. Et berømt sitat er: 'Handle bare etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov'.

Kan man 'spille' seg frem til allmenne lover for etikk, basert på et utgangspunkt om å maksimere egennytten (egoisme)?

Allmenne lover for etikk, som alle er mer tjent med enn om alle bare tenker på seg selv?

Det vil ikke være lik 'strategi' for alle. En strategi for de rikeste vil være ulik den som for de fattigste, for eksempel. Det handler ikke om at det ikke er likhet for loven, det handler om at lov ikke nødvendigvis ikke skal favorisere. Siden det er flere fattige enn rike i verden, kan det i prinsippet være et utrykk for Rawls sine prinsipper i 'rettferdighet som rimelighet'? Et prinsipp er at hvis det skal være forskjeller, så skal de være i de svakestes (de i svakest posisjon) favør. Hvis man tenker 'demokratisk' over 'spillet' skulle man tro det var oppnåelig.

Filosofen Friedrich Nietzsche mente moral var 'massens' måte å holde de beste (overmennesket) nede på. Jeg ser litt motsatt på det. Altruismen er elitens, ofte kapitalistenes, måte til å få massene til å samarbeide!

Nash-likevekt har innen statsvitenskap blitt kritisert fordi det ikke nødvendigvis er Pareto-optimalt. At noe er Pareto-optimalt betyr at det ikke finnes noen måter for at person/gruppe A kan forbedre sin situasjon uten at det går på bekostning av en annen person/gruppe B. Kritikken har nok da gått på at det ville medført spill som hadde gått på bekostning av person/gruppe B. Men kan det være at man heller, i såfall, må tolke det som at man har 'runnet' spillet? Samfunnskontrakten var satt, menneskeheten slo seg til ro med at 'fremskrittet' var over.

Er ethvert 'fremskritt' positivt for menneskeheten?