Herold

Jone Blikra forsøker å overbevise folk om at Arbeiderpartiets regjering har full kontroll fordi de vinner mange voteringer på Stortinget. Problemet er bare at velgerne ikke lever i statistikken på stortinget.no. De lever i virkeligheten.

For folk flest handler styring om noe langt mer enn tekniske flertall. Det handler om retning, trygghet, kontroll og evne til å lede landet gjennom krevende tider. Nettopp derfor opplever mange at dagens regjering fremstår svak, utydelig og stadig presset fra alle kanter.

Når en regjering hele tiden må forhandle sak for sak, vanne ut egne forslag, trekke politikk tilbake og tilpasse seg ulike støttepartier, oppfattes det ikke som sterk styring. Det oppfattes som politisk overlevelse.

Jone Blikra prøver å få det til å høres imponerende ut at Arbeiderpartiet får flertall i mange saker med lav oppslutning. Men han glemmer én viktig ting: Norge har et ansvarlig Storting. Opposisjonen stemmer ikke automatisk nei til alt regjeringen legger fram. At regjeringen får støtte i enkelte saker betyr ikke nødvendigvis at regjeringen er sterk. Det betyr ofte at andre partier tar ansvar når regjeringen selv ikke klarer å samle landet.

Og bildet Blikra forsøker å male av «rødgrønn harmoni» sprekker fullstendig når man ser på virkeligheten.

Samtidig som han snakker om samhold og styring, går nå et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti inn for kraftige innstramminger i innvandringspolitikken — uten Arbeiderpartiet. I en av de største og viktigste politiske sakene i Norge står regjeringen igjen på sidelinjen mens andre former politikken.

Er dette også det Jone Blikra kaller «god styring»?

Samtidig åpner regjeringen 70 nye leteområder for olje og gass på sokkelen, noe som skaper kraftige reaksjoner hos partier som Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. På den ene siden skal Arbeiderpartiet tilfredsstille klima-partiene med grønn retorikk. På den andre siden åpner de enorme nye områder for oljeleting. Resultatet er en regjering som trekker i alle retninger samtidig.

Vi ser det også i saker som drivstoffpriser, avgifter, strøm og energipolitikk, hvor regjeringens egne samarbeidspartnere stadig presser Ap til å endre kurs. Bare i spørsmålet om drivstoffpriser har Senterpartiet gått imot regjeringens linje og presset fram egne løsninger. Når selv tidligere regjeringspartnere offentlig utfordrer Arbeiderpartiet i saker som betyr mye for folk flest, sier det sitt om hvor lite samlet denne regjeringen egentlig er.

Hvis regjeringen virkelig har så god kontroll som Blikra hevder, hvorfor blir de stadig presset av både støttepartier, tidligere regjeringspartnere og opposisjonen i de største sakene?

Og hvis dette er sterk styring, hvorfor opplever stadig flere vanlige folk det motsatte i hverdagen?

For mens Arbeiderpartiet jubler over prosentregning fra voteringer og billigere kollektivbilletter, sitter folk flest med dyrere mat, høyere renter, høye strømpriser og et helsevesen under press. Vanlige familier diskuterer ikke hvor mange Dok. 8-forslag regjeringen vant i mars. De spør hvorfor økonomien blir dårligere og hvorfor tryggheten føles svakere.

Jone Blikra virker mer opptatt av å telle voteringer enn å forklare hvorfor stadig flere nordmenn opplever dårligere råd, større utrygghet og mindre tillit til regjeringen.

Sterke regjeringer trenger sjelden å bruke tid på å overbevise folk om at de styrer landet. Folk merker det selv.

Det er kanskje nettopp derfor Arbeiderpartiet sliter så tungt på målingene.

Er det dette Frp og Høyre kaller ingen styring?