Herold

For meg blir det direkte urimelig og uverdig når eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser må betale ekstra for å få hentet søppelet sitt fordi de ikke fysisk klarer å trille dunken ut selv, skriver Kristoffer Einvik (Frp).

I formannskapet stemte jeg mot endringene i renovasjonsforskriften som innebærer at henteavstanden reduseres fra 20 meter til 2 meter, med mulighet for lengre henteavstand mot ekstra betaling.

Noen har reagert på stemmegivningen min. Enkelte mener jeg burde prøve å være renovatør for en dag, noe jeg mer enn gjerne takker ja til om muligheten byr seg.

Jeg har stor respekt for jobben renovatørene gjør. HAF gjør en viktig og samfunnskritisk jobb hver eneste dag, og dette handler ikke om å rakke ned på dem.

Det hele handler om et urokkelig prinsipp.

For meg blir det direkte urimelig og uverdig når eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser må betale ekstra for å få hentet søppelet sitt fordi de ikke fysisk klarer å trille dunken ut selv.

Det er nettopp dette endringen innebærer.

I saksdokumentene står det tydelig at personer som ikke klarer å sette fram dunkene selv, kan bestille lengre henteavstand, men da mot tilleggsbetaling. Samtidig avviser man forslaget fra Nesna eldreråd om dispensasjon uten ekstra kostnad for syke og bevegelseshemmede, med begrunnelse om at dette må løses gjennom Nav eller andre støtteordninger.

Det er her jeg mener HAF og flertallet bommer.

– Effektivisert bort sunn fornuft

Vi snakker ofte om at eldre skal kunne bo hjemme lengst mulig. Da kan vi ikke samtidig gjøre hverdagen vanskeligere for dem. Mange eldre sliter allerede med økonomien i dyrtiden vi står i. Da mener jeg det er feil prioritering å sende dem enda en ekstra regning fordi helsa svikter.

Noen argumenterer med at dette totalt sett blir billigere for folk flest, og at eldre som sliter økonomisk heller får søke støtteordninger. Men det argumentet bommer fullstendig på poenget.

Ingen bestrider at HAF ønsker å effektivisere driften. Spørsmålet er hvem som skal betale prisen for effektiviseringen.

Det er ingen som har dokumentert at HAFs økonomi ville raknet dersom eldre og mennesker med helseutfordringer fikk beholde lengre henteavstand uten ekstra kostnad. Tvert imot snakker vi om en relativt begrenset gruppe mennesker som allerede er blant de mest sårbare i samfunnet.

Når løsningen på problemet blir at en 85-åring med dårlig hofte skal søke Nav for å få hentet søppeldunken sin, med det dryge byråkratiet det medfølger, da har systemet mistet både proporsjoner og verdighet. Ja, da har vi effektivisert bort sunn fornuft.

Et samfunn måles ikke etter hvor effektivt det behandler de sterkeste, men etter hvordan det tar vare på dem som klarer minst selv.

Og dette handler tross alt ikke bare om privatøkonomi. Det handler også om samfunnsøkonomi og trygghet.

Det vi vet er at vinterstid blir det glatt, og antall lårhalsbrudd øker kraftig.

Ett lårhalsbrudd koster samfunnet et sted mellom en halv og en million kroner, og i ytterste konsekvens ett menneskeliv. Hvor mye vil det koste dersom eldre mennesker må slepe renovasjonsdunker på glatte vinterveier, i snø og mørke, fordi de ikke har råd til tilleggstjenesten?

– Feil vei å gå

Gjennom mine åtte år i hjemmesykepleien grynnet jeg meg ofte fram i snø mellom Selfors og Saltfjellet for å komme fram til pasienter som trengte medisiner, stell og frokost. Skulle disse pasientene fått en ekstraavgift i posten fordi innkjørselen var lang?

Selvsagt ikke.

Poenget er ikke at folk flest aldri skal trille ut søppeldunken sin. Det gjør de fleste av oss uten problemer.

Fremskrittspartiet stemte mot fordi det etter vår mening er galt å gjøre alderdom og sykdom til en ekstraregning.

HAF kunne enkelt valgt et kompromiss: At eldre og personer med dokumenterte helseutfordringer fikk beholde lengre henteavstand uten ekstra kostnad. Det ville vært en løsning Rana Frp kunne stilt seg bak.

I stedet velger man en modell der de som klarer minst, må betale mest.

Det mener Rana Frp er feil vei å gå.

I tillegg framstår hele løsningen lite gjennomtenkt når man ser hvordan vinteren faktisk fungerer i Nord-Norge. Vi vet alle hva som skjer når brøytebilene kommer gjennom boligfeltene etter snøfall. Snøen kastes flere meter inn på eiendommene, og dunker som står tett på veien vil enten bli meid ned, begravd i snø eller veltet ut i veibanen. Resultatet blir ikke bare frustrasjon for innbyggerne, men også forsøpling når avfall blåser og spres utover gater og innkjørsler. Dette er ikke teoretiske problemstillinger, det er realiteten store deler av vinterhalvåret i Rana.

– Lettere oppnåelig med konkurranse

Hvem har egentlig ansvaret når tjenestemottaker har fulgt instruksene om henteavstand, men dunken likevel blir meid ned av brøytebilen, blåst over ende av vinden eller begravd i snø slik at avfallet spres utover? Er det da abonnenten selv, renovatøren eller brøytemannskapet som skal rydde opp?

Samtidig virker det naivt å tro at folk bare skal bygge nye søppelskur to meter fra veikanten. I mange områder vil dette være upraktisk, trafikkfarlig eller i konflikt med siktsoner og regelverk. Selv kommunens egne faginstanser advarte i høringsrunden mot utfordringer knyttet til trafikksikkerhet, brøyting og plassering nær vei. Likevel presses man videre med en løsning som for mange framstår både lite realistisk og dårlig tilpasset nordnorske forhold. Det gir et inntrykk av at man har sett seg blind på effektivisering på papiret, uten å ta nok hensyn til hvordan folk faktisk bor og lever i praksis.

Dersom HAF ikke lenger ser seg i stand til å levere den servicen innbyggerne med rimelighet forventer for renovasjonsavgiften de betaler, må det også være lov å diskutere organiseringen av tjenesten.

For Rana Frp er det ikke nødvendigvis logoen på søppelbilen som er det viktigste. Det viktigste er at innbyggerne får en trygg, verdig og kostnadseffektiv renovasjonstjeneste. Dersom private aktører gjennom anbud kan levere bedre løsninger for både innbyggerne og økonomien, bør kommunen være åpen for å vurdere det. Tjenestemottakerens behov må alltid veie tyngre enn systemets behov for å effektivisere, dette er lettere oppnåelig med konkurranse gjennom anbud.