Herold

I Norge verdsetter vi vår evne til å produsere vår egen mat til hvor lite vi kan slippe unna med å betale de som faktisk ønsker å produsere maten vår.

De som gjør det for å dekke vårt mest grunnleggende behov, altså.

Egentlig gjør vi ikke det én gang.

Vi bestemmerhvor mye de selv må betale for å få lov til å fortsette med å produsere mat til resten av oss.

Vi sørger forat det ikke er grunnlag for videre drift - med mindre de som ønsker å produsere maten vår spytter inn det som mangler av egen lomme.

Sånn på stående fot kjenner jeg ikke til noen andre land som gjør det på samme måte.

Det ville vært betydelig bedre å gjøre en vurdering av hvor store verdier som skapes gjennom at vi velger å utnytte våre egne matressurser til produksjon av mat.

I primærleddetskapes det verdier for 50-60 milliarder i året som foredlingsindustrien øker med omtrent 100 milliarder. Hvert år. Cirka 150 milliarder i nasjonal verdiskaping og omtrent 100.000 trygge arbeidsplasser - med tilhørende inntekter til staten. Noen mener det er bedre å flytte denne verdiskapingen ut av landet. Dem om det.

Det er vår egenmatproduksjon som har formet landet vårt og bestemt hvor det har vært mulig å etablere små og litt større samfunn og byer. Det er vår egen matproduksjon som har gjort og gjør landet vårt både eksotisk og nærmest latterlig vakkert. Verdiskapingen i turistnæringen ligger på over 150 milliarder i året. Dette ville ikke vært mulig uten at landet vårt hadde vært både eksotisk og nærmest latterlig vakkert.

Vår evne tilå forsvare oss og hevde vår suverenitet avhenger av at vi klarer å utnytte våre egne ressurser til produksjon av mat og at det faktisk bor folk i de områdene vi ønsker å bevare suvereniteten over. Vi bruker 180 milliarder på forsvaret vårt i året - en investering som ikke er særlig lønnsom dersom vi ikke klarer å produsere mat selv. På vår egen matproduksjon bruker vi en sjettedel av forsvarsbudsjettet.

Jeg skal ikke driste meg ut på gjetninger om hvor mye penger vi kunne spart på helsebudsjettet vårt dersom vi hadde spist mer mat basert på vårt eget ressursgrunnlag, men det er anslått at kostnadene forbundet med overvekt og fedme alene ligger på 250 milliarder i året.

I tillegg tilalt dette har vår egen matproduksjon stor betydning for vår historie, kultur, tradisjoner, kunnskap, stolthet og identitet. Det er dette som gjør oss til et land.

Når vi velger å begrense verdsettingen av vår evne til å produsere vår egen mat til hvor lite vi kan slippe unna med å betale de som produserer maten vår, utelater vi alle disse andre verdiene som skapes som et direkte resultat av vår egen matproduksjon.

Da fortjener vi ikke bedre.

Men skylder vi ikke ungene våre å verdsette matproduksjonen vår på en annen og mye bedre og riktigere måte?

Jeg synes det.

Hva synes du?

Det er nemliglønnsomt at vi har vår egen matproduksjon. Svært lønnsomt.

«Det er en investering som gir avkastning!», som en siviløkonom fra bynære strøk ville kalt det.