Herold

I jordbrukets felleskrav i årets jordbruksforhandlinger er det noen momenter som fylkesstyret i Oppland Bonde- og Småbrukarlag reagerer sterkt på.

Auke i bunnfradraget: Så vidt vi har funnet ut er det første gang i historien at jordbruket selv krever en auke i bunnfradraget.

Det er et grunnvilkår for å motta produksjonstilskudd at en skal ha en næringsmessig drift. Et bunnfradrag er utelukkende en omfordeling fra de som driver i liten skala til de som driver større. For de minste produsentene utgjør et trekk på 9000 kroner mye i prosent, mens de som driver stort knapt merker dette.

I 2005 var bunnfradraget 5000 kroner. Deretter ble det redusert til 4000 kroner i 2006 og 3000 kroner i 2008. Et sentralt premiss var enigheten om å trappe ned bunnfradraget til 0 kroner. Likevel ble det ble stående på 3000 kroner helt til unntaksåret 2014. Da krevde staten at fradraget skulle dobles til 6000 kroner. Dette året ble det brudd mellom faglaga og staten slik at landbruket den gang ikke var med på en auke.

Vi trenger alle bønder – og helst flere bønder. Ikke minst i beredskapssammenheng. Et bunnfradrag gjør at de minste brukene lettere avslutter drifta, stikk i strid med vårt ønske og samfunnets behov. Vi mener jordbruket i stedet for å kreve en auke i bunnfradraget skulle funnet fram igjen politikken fra først på 2000-tallet da bunnfradraget ble redusert. Tidligere er det staten og ikke landbruket som har ønsket et bunnfradrag.

Felleskravet forslår å endre vilkårene for husdyrtilskudd på ammegeit slik at en må ha 20 ammegeiter for å få tilskudd. Det er vanskelig å forstå dette forslaget på en annen måte enn at det er et ønske om å få bort de minste.

Vi er helt enig i at det er forkastelig at bukkekje i mange mjølkegeit besetninger avlives. Dette må imidlertid løses på annen måte enn å sette kjepper i hjula for mindre ammegeit besetninger. Vi mener at forslaget er grunnleggende usolidarisk med liten vilje til forståelse for geitehold i sin helhet.

I beste fall bygger forslaget på en rekke misoppfatninger knyttet til små besetninger.

I stedet for å stille krav om minst 20 ammegeit for å få tilskudd, kunne en gå til samme system som for sau, at også påsett kje er berettiget tilskudd, og at satser samkjøres. Det bør stilles krav om ei ammegeit må ha kjeet for eksempel i løpet av siste 12 måneder for å stimulere til produksjon. Høsten 2025 etablerte Animalia Helsetjenesten for geit. Det kan stilles krav om deltagelse på dette for å være berettiget husdyrtilskudd. Når en fjerner husdyrtilskuddet for under 20 ammegeit så mister en muligheten for å bruke husdyrtilskudd som middel for å få flest mulig med i Helsetjenesten.

Vi mener avtalepartene i årets jordbruksforhandlinger må endre jordbrukets krav med hensyn til ammegeit, da dette slår urimelig ut.

Avslutningsvis vil vi uttrykke støtte til hovedprioriteringene i jordbrukets krav, ved at de som tjener minst, sau og ammeku prioriteres. Der er helt nødvendig å utjevne forskjellene internt i landbruket. Det er også en god prioritering av små og mellomstore bruk.

Dessverre overskygger de to sakene vi har tatt opp her alt det som ellers er positivt. Blir det gjort noe med dette, og Staten kommer jordbruket i møte, er vi sikre på at årets jordbruksavtale vil oppnå stor støtte i norsk jordbruk.