Å tisse i buksa for å holde seg varm
Vi har alle vært der. Følelsen av velbehag når varmen renner nedover beina i kulden. I tre sekunder. Så følger det uunngåelige ubehaget når varmen gir seg. Det føles ekkelt og det blir kaldt. Iskaldt.
Politikerne i Gjøvik har i flere år varmet seg på kostnadseffektiv drift av barnehagene sine.
De bruker vesentlig mindre per barn i sine barnehager enn kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Og det er ingen tvil om at det ved første øyekast ser bra ut. Spørsmålet man må stille seg er når inntreffer ubehaget?
Svaret på spørsmålet er at barnehagene begynner å slite nå. Blant de private barnehagene er det nå såpass krevende økonomiske tider at det er vanskelig å få budsjettene til å gå i null. Flere barnehager tvinges til å budsjettere med et underskudd og enkelte balanserer så på en knivsegg at en vannlekkasje betyr kroken på døra. Tilskuddene fra kommunen er for lave til at økonomien går rundt og det er nærmest umulig å spare seg opp en buffer for å ta unna uventede kostnader.
«Heldigvis» er barnehagesektoren gjennomsyret av sykefravær. Det legemeldte sykefraværet var på 10,3 prosent i 2025. Tre uavhengige rapporter, blant annet fra SINTEF (2023), peker på emosjonelle og relasjonelle belastninger som noen av hovedårsakene til fraværet. En stor del av dette fraværet er på de pedagogiske lederne. Og ettersom barnehagene ikke får tak i kvalifisert personell i dette fraværet, betyr det billigere, men ukvalifisert personell inn.
I et kortsiktig økonomisk perspektiv er dette selvsagt strålende. Regnskapene gis en mulighet til å bli gule i stedet for blodrøde.Som styreleder og økonomiansvarlig i en privat barnehage er det betryggende, men som far til to barn er det samtidig vondt å se at kvaliteten får seg en trøkk. For med barnehagelærerne forsvinner også kompetansen som sikrer mine barn en trygg ramme som gir dem de beste mulighetene til å utvikle seg.
De som står igjen gjør en kjempeinnsats og strekker seg lenger enn noen kan forvente. Som far er jeg evig takknemlig for det! Men det bekymrer meg at barnehagelærerne blir stående i et så stort trykk at det sliter på dem.
Stortingsmelding 32 (2020-2021) slår fast at gode barnehager bidrar blant annet til å forhindre utenforskap. Vi vet at utenforskap koster samfunnet dyrt, så å forhindre dette er selve essensen i begrepet «tidlig innsats». Kortsiktig innsparing kan ende med å koste dyrt i et langsiktig perspektiv.
Vi har full forståelse for at politikerne må gjøre tøffe prioriteringer. Kommuneøkonomien er stram, og det er mange som ønsker en hånd ned i krukken til våre folkevalgte. Vi ber dere likevel om å ta en ekstra vurdering på pengebruken til barnehagesektoren. Det billigste dere kan gjøre på lang sikt er å sikre kvaliteten i barnehagene på kort sikt.
Det bør være et enkelt valg.