Herold

Hvordan er det mulig at en så kritisk viktig og alvorlig dokumentasjon om premisser for utvikling, bosetting og bolyst i nord, ikke er gjenstand for en åpen debatt i politiske miljøer, og hos gravejournalister?

Den 26. april i år var det høringsfrist for skriftlig innspill til Regjeringens stortingsmelding nr 8 (2025-2026) om «Samisk språk, kultur og samfunnsliv». Meldingen er ført i pennen av Urfolks- og minoritetsavdelingen i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) i samråd med Sametingsrådet.

KDD opplyser at meldingen er en «framoverskuende melding til Stortinget (...). Sametinget og regjeringen var enige om at meldingen skal omtale utviklingstrekk for samisk språk, kultur og samfunnsliv og tjenestetilbudet til samiske innbyggere.»

Stortingsmeldingen er en stortings- og sametingsmelding. «Sametingets årsrapport 2025» legges ved stortingsmeldingen og Regjeringen slipper også Sametingsrådet til i selve stortingsmeldingen med samelandspolitiske føringer til enkelte kapitler i meldingen. Det skjer under overskriften «Sametingets merknad».

KARL-WILHELM SIRKKA, bio

Fremoverskuende

Slik fastlegges grunnlagetfor «utviklingstrekkene» i den*«framoverskuende»* samelandspolitikken som regjeringene og Sametingsrådet enes om, og som stortingsflertallet som regel, gir sin tilslutning til. Derfor vokser det politiske handlingsrommet til samelandsideologene. Konsensuspolitikken med kompromisser i lukket rom, endrer samfunnet.

Den fremoverskuende politikken som regjeringene og Sametingsrådet enes om, skjer gjennom lovendringer og nye lover. Lovforarbeide i «samiske saker» skjer i hovedsak i urfolksavdelingen i KDD, i samarbeide med Sametingsrådet.

Avdelingen har også som oppgave å styre de øvrige departementers arbeide med «samesaker». For det er nemlig ikke bare folk i departementene og stortingspolitikere som har problemer å henge med i NSR-svingene i politikken. Det trenger for så vidt heller ikke byråkrater og politikerne strengt tatt å gjøre. For alt er gjort ferdig på forhånd, i lukket ekkokammer, i urfolksavdelingen, i KDD hvor «samiske interesser» i perioder sitter på begge sider av bordet, som f.eks under behandlingen av Nordisk samekonvensjon.

Politisk samarbeidemellom regjeringer og Sametingsrådet trappes opp i perioden 2019-2025. Samelandspolitikernes forhandlings- og definisjonsmakt økte i perioden på bekostning av folkevalgte organer. Det er en kjent kjensgjerning.

Regjeringen feilinformerer om samiske forhold

Ta eksempelvis Solberg-regjeringens Nordområdemelding. Den ble lagt frem den 27. november 2020 i Alta av utenriksminister Ine Eriksen Søreide, live på NRK1. Statsminister Erna Solberg deltok på linje fra Oslo. NSR med politisk særinteresse i meldingsinnholdet, er politisk symboltungt til stede i Alta, representert med sametingsråd Silje Karine Muotka.

I et innlegg om urfolksdimensjonenbenytter Solberg anledningen til å takke Sametinget; - for all verdifull hjelp i arbeidet med å få på plass nordområdemeldingen. «Det samiske skal vektlegges i hele det norske samfunnet», sa statsministeren som litt senere utdyper på Nordnorsk debatt: «Samisk kultur og identitet utgjør en rød tråd i nordområdemeldingen».

Utenriksdepartementet lekker i oktober 2020 fra meldingen: «Det samiske perspektivet står sentralt i nordområdepolitikken». Ine Eriksen Søreide forklarer: Nordområdemeldingen gir rammer og setter kursen for de neste års nordområdepolitikk. I stedet for å omtale samiske spørsmål i et isolert kapittel så er «det samiske perspektiv helt integrert i alt i meldinga».

Muotka forsikrerat Sametinget vil hjelpe regjeringen i arbeidet med å følge opp meldingen. Eriksen Søreide takker. Og kvitterer:Meldingen «er en marsjordre til oss sjøl, til kommuner og fylker, til næringsliv, universiteter, kreative sjeler, ungdom og bedrifter til å gripe de muligheter Nord Norge har, de er helt fantastiske og den optimisme og stoltheten som er i nord, er veldig viktig å ta vare på».

Bakteppet til akkurat denne appellen fra Ine Eriksen Søreide er beskrevet i partiprogrammet «Vi tror på Sápmái 2017-2021», oversatt til norsk fra nordsamisk «Mis lea jáhkku Sápmái; - med sentrale premisser for partiets nordområdepolitikk.

Regjeringen bidrar med å ta vare på «den optimisme og stoltheten som er i nord» ved regjeringsbeslutningen den 11. juni 2021; - eierskapet til og forvaltningen av nasjonale naturressurser i Troms og Nordland, foreslås overført til Sametinget og fylkestingene. Regjeringen belutter omtrent samtidig å følge opp anbefalingene i NOU 2007 13: «Den nye sameretten» med særrettigheter til land og vann syd for Finnmark.

Etter valget i 2021 overtar regjeringen Støre-Vedum. Ap og Sp ønsker absolutt ikke å bli plaget med påstander fra Same Ap og Same Sp om at regjeringen ligger på latsiden i videreutvikling av den såkalte samepolitikken. Den 9. mars 2023 taler statsminister Jonas Gahr Støre på Sametinget. Av samtykkedialogpartner Sametingsrådet og NRL må Gahr Støres tale nærmest oppleves som en marsjordre til å be om konsultasjoner.

Myndighetene har en god del å ta tak i

Statsminister Gahr Støresa: «Vi har en felles fortelling, en felles historie, det samiske folk og nordmenn. Men samenes historie, som urfolk, går lengre tilbake. Den har vart lenger. Dere var her for lenge, lenge siden. Lenge før grenser, før stater, før statsinstitusjoner, før skrevne lover. Samene oppdaget ressursene i naturen, på land, i elvene og i sjøen, hvordan de kunne utnyttes og bevares. Dere samlet kunnskap, fra det å leve av naturen, som dere delte med oss, det norske fellesskapet.»

Knefallet i Karasjok den 9. marsog føringene i stortingsmeldingen dokumenterer at Støre-Vedum surfer tungt videre på Keskitalo-Solberg linjen i nordområdepolitikk.

Jeg nevner her eksempler: En arbeidsgruppe nedsettes av KDD for å utrede «Sametingets rettslige rammevilkår». Alternativet selvstendig rettssubjekt, institusjonell autonomi for Sametinget, synes å være den foretrukne løsningen. Den 12. juni 2025 redegjør regjeringen på sin nettside om ratifikasjon av utkastet til Nordisk samekonvensjon; - en grenseoverskridende sameregion med selvstyre, felles organisasjoner med offentlige forvaltningsoppgaver og vetorett til sametingene. Beslutninger i sametingene, Samerådet og Samisk Parlamentarisk Råd (SPR) blir premissgivende for livet i nord hvis konvensjonen blir ratifisert.

Raskere kraftutbygging må ikke gå på bekostning av samiske rettigheter

I ny kulturmiljølov (NOU 2025:3)utpekes Sametinget som «kulturmiljøstyresmakt»; - som skal behandle og ta avgjørelser i klager på egne vedtak i arealsaker, er ett av forslagene. Stortingets presidentskap innfører den 8. mai 2025 konsultasjonspliktfor stortingskomiteer og tildeler fast kontorplass i stortingsbygningen for representanter for Sametingsrådet.

Meldingsinnholdet og regjeringens politiske grep, skremmer: Riksmyndighetene trekker seg gradvis ut, og overlater nordlige landsdelers skjebne til seg selv og til beslutninger i sametingene, Samerådet (Nordisk Russisk Sameråd) og Samisk Parlamentarisk Råd (SPR) hvor representanter for samer på Kola/Murmansk har tale- og forslagsrett. NSRs Silje Karine Muotka er for tiden leder i SPR.

Taushet

Stortingsmeldingen får passere uten offentlig oppmerksomhet. Hvordan er det mulig at en så kritisk viktig og alvorlig dokumentasjon om premisser for utvikling, bosetting og bolyst i nord, ikke er gjenstand for en åpen debatt i politiske miljøer, og hos gravejournalister?

For samelandsideologene er det å få til taushet et viktig grep i politikkutvikling. 80 kommunestyrer, 3 fylkesting og 14 politiske regionråd i Nord Norge sitter stille i båten. Heller ikke næringslivsorganisasjoner i nord har levert høringsinnspill.

Organisasjonen "Etnisk og demokratisk likeverd" og "Fagforbundet" er alene om å levere innspill til stortingsmeldingen.