Herold

Når Tromsø kommuner kutter økonomisk støtte til ROS, rammer det ikke bare ansatte, men også vi som er berørt av spiseforstyrrelser. Som mamma til ei ung jente med spiseforstyrrelser, har jeg selv erfart hvor viktig tilbudet er.

Jeg har med vantro lest en artikkel i Nordlys om at Tromsø kommune ikke bevilger økonomisk støtte til Rådgiving om spiseforstyrrelser (ROS) Troms og Finnmark. Denne beslutningen vil ramme et tilbud som allerede er under press, med stor pågang og økende etterspørsel. Dette skjærer meg i hjertet - ikke bare for min datter og vår families del, men for alle som er, eller vil bli, berørt av spiseforstyrrelser i kommunen og i landsdelen.

Vår familie har erfaring med ROS og vet at tilbudet deres utgjør en forskjell. Selv om min datter har mottatt hjelp i spesialisthelsetjenesten over lengre tid, har tjenestene som ROS tilbyr vært et uvurderlig supplement. Hos ROS har vi møtt mennesker med egenerfaring med spiseforstyrrelser, noe som har hatt stor betydning for oss. Når noen har kjent sykdommen på kroppen, eller har hatt et familiemedlem som har vært syk, har de tilegnet seg unik erfaringskompetanse som ikke finnes hos andre tilbud.

De ansatte hos ROS har dessuten solid faglig kunnskap. De evner å se hele mennesket – ikke bare sykdommen og symptomene. De forstår hvordan spiseforstyrrelser påvirker store deler av livet til den syke, samt oss som er pårørende. Gjennom deres støtte har vi fått bekreftelse, råd til selvhjelp, og ikke minst får vi håp om at det er mulig å bli frisk og få et godt liv, selv etter langvarig sykdom.

ROS er ikke bare til hjelp for oss som er direkte rammet av en spiseforstyrrelse. De gir også råd til andre som er berørt av problematikken, som skoler og helsepersonell. Min erfaring er at kunnskap og kompetanse om spiseforstyrrelser, samt følgene av å leve med spiseforstyrrelser, er forsvinnende liten. Derfor er ROS også en viktig opplysningstjeneste som bidrar til å øke bevisstheten i samfunnet.

I artikkeleni Nordlys står det at Tromsø kommune begrunner avslaget på økonomisk støtte med at «ROS er til for en relativt smal målgruppe». Dette til tross for at sentrale helsemyndigheter anser spiseforstyrrelser som et stort folkehelseproblem. I mine øyne er avslaget en bekreftelse på at våre folkevalgte politikere og administrasjonen i Tromsø kommune selv har behov for mer kunnskap om spiseforstyrrelser, samt om viktigheten av forebyggende arbeid og opplysning. Jeg oppfordrer dem derfor til å søke råd hos ROS, slik at fremtidige beslutninger kan tas på et faglig og informert grunnlag.