Herold

Nå har kommunedirektøren ytret at flere skoler bør legges ned for å styrke økonomien i kommunen. Mange kommuner i Norge har kniven på strupen når det gjelder økonomi, og man kan få inntrykk av at det kun er skolenedleggelser som kan styrke kommuneøkonomien.

Det kan nok legges opp et regnestykke i rene kroner og øre der det kan gi et positivt økonomisk utslag, men det kan også diskuteres om det tas hensyn til flere andre viktige samfunnsbyggende faktorer. Lokalsamfunn som mister skoler, mister også arbeidsplasser. De mister en arena for fellesskap i nærmiljøet og familier som mister lokale tilbud og tjenester vil antakelig ønske å flytte fra slike steder.

Flere av skolebarna fra ytterkantene i kommunen vil måtte bruke opptil 3 timer hver dag på buss – til og fra skole. Å sette opp busser for å frakte barna til skoler som ligger milevis unna koster vel også penger?

Det å satse kun på storskoler (1-10-skoler) kan også utgjøre store kostnader for kommunen. Det er mye vanskeligere å ivareta det psykososiale miljøet på en stor og uoversiktlig skole enn på en mindre lokal skole. Hvorfor er det ikke mulig å bevare noen av de lokale skolene?

Konsekvensene med å kun ha storskoler er at vi får en større andel av barn som faller utenfor, da man realistisk sett må regne med at hvert enkelt barn vil få større problemer med å bli sett og hørt. Dette kan føre til ufrivillig skolefravær da risikoen for utrygghet i hverdagen, utenforskap og mobbing blir mye vanskeligere å oppdage og å iverksette tiltak mot.

Dette er resurs- og pengebruk i stor skala, uten at man helt klarer å se hvilke økonomiske konsekvenser dette har for kommunen og samfunnet på lengre sikt. Disse barna ser vi for oss at skal fortsette å bo i kommunen, men da må man også forstå at det vil bli større utgifter på andre deler av budsjettet. Faller man utenfor i samfunnet kan man dessverre risikere å bli en økonomisk byrde for kommunen og ikke en ressurs.

Vi må sørge for gode oppvekstvilkår for de som skal «dra lasset» og som skal ta samfunnet videre i årene fremover. Det er helt greit å spare penger, men dette forslaget kan gjøre at kommunen sparer seg til fant. Så i stedet for å akseptere en framtid som blir preget av fraflytting må vi snu en slik utvikling. Vi må investere i nye arbeidsplasser, nye boliger og kulturelle tilbud. Vi må jobbe for at også utkantstrøkene i vår kommune kan vokse og ikke sakte, men sikkert dø ut. Det handler om å skape tro på fremtiden, beholde unge familier og sørge for at vi ikke bare ser mot fortiden, men bygger en fremtid sammen. Vi ønsker et levende og voksende Aurskog-Høland.