Herold

Som tidligere politiker i Hamar kommunestyre var jeg innvalgt i Næringskomiteen.

Her ble jeg også valgt til saksordfører for den store idrettsmeldingen av 2011. Dette arbeidet gikk ut på å vurdere alle forhold rundt økonomi, anleggsmasser som kommunen eide, samt driftsforholdene i alle byens idrettslag, fra topplagene og ned til de minste forhold.

Her hadde vår arbeidsgruppe møter med alle lagene i byen for gjensidig gjennomgang.

Et særlig pengeslukfor Hamar kommune er Ankerskogen, noe det har vært fra første dag i 1981. De hygieniske forholdene i dusjanlegg og garderober spesielt, har alltid vært under forventede kvalitetsnormer.

Dårlige ettersyn på folk som ikke vil ta av seg klærne før dusjing, og mange som overhodet ikke vil dusje før de går i bassengene.

Når Hamar kommune, i forbindelse med ombyggingen og en mersatsing på nesten en halv milliard kroner, velger å ta vekk dusjer med slanger slik at folk ikke lenger får vasket sine «underdeler», og i tillegg tar vekk såpedispensere, da forstår man følgende: Dette handler utelukkende om budsjetter for å holde kostnadene nede. Når de nye dusjene med «trykknapper» også gir stort sett kaldt vann, da forstår man hensiktene.

Jeg blir derfornødt til å vise dette med en konkret situasjon.

En mandag formiddag for et par uker siden dro jeg for å svømme, noe jeg ellers bruker å gjøre på kveldstid. Det var svømmekurs for småbarn. Ungene skrek og ville ikke dusje. Det var ikke merkelig, for det kom bare iskaldt vann i dusjene.

Etter badingen skulle alle smårollingene og deres fedre «tømme bleiene» i garderoben, men noen dusjing fikk de selvsagt ikke til, med iskaldt vann på barnerumpene. Resten av resultatene her greier du nok som leser å tenke deg til selv.

Jeg foreslår derforat Hamar kommune nå kvitter seg med Ankerskogen-anleggene, noe jeg og mange andre har hevdet som det eneste fornuftige i mange år.

Men med den gjeldsbelastningen som kommunen nå drar på, i området 500 millioner, så finnes det selvsagt ingen kjøpere på dette nivået i markedet.

Mine forslag er følgende:

Selg anlegget til halvparten av gjelden, eksempelvis 250 millioner, til en fri aktør som kan forretningsdrift, og som forstår at høy grad av gode hygienefaktorer er «bedre business» enn en lav faktor på dette området.

Resten av lånet som kommunen har, kan avskrives over eksempelvis 10 år opp mot de stadig større inntektene fra Eidsiva-penger ved årssluttene.

Energiprisene går til himmels, noe som vil bevirke stadig større inntekter til kommunen. Kommunen vil jo uansett få store inntekter fra vann og avløp samt eiendomsskatter.

Samtidig kan kommunen legge inn en tilbakekjøpsklausul om å kunne ta tilbake anlegget innen ti år for samme summen de avhendet det for, dersom kjøper skulle angre seg i ettertid.

Men så er markedsspørsmålet hvorvidt dette er «et godt agn» nok for en potensiell kjøper? Neppe.

Derfor bør en kjøper også få tilbud om å bygge et skikkelig høyt hotell ved siden av anlegget i glass og treverk som matcher dagens anlegg.

Hotellet kan bygges til venstre for dagens inngangsparti, slik at man kan gå inn i hotellet til venstre, men rett frem inn i Ankerskogen-anleggene, slik som i dag.

Da vil dette hotellet kunne bli det «foretrukne alternativet» i kanskje hele Idretts-Norge.

Investoren bør også få «rettigheter» til å «outsource» driften av Ankerskogen til personer eller organisasjoner som forstår suksessfaktorene ved hygiene, servicegrad og markedet. H

er vil eksempelvis Norges Svømmeforbund kunne være samtalepartner og forslagsstiller.

Hotellet bør bli et høyt hotell med en «skyline»-restaurant på taket med Mjøsutsikt. Dette vil da bli «idrettshotellet» foran alle andre hoteller i Norge, og dermed vil mange nye idrettsaktører og firmaer fra inn- og utland velge Hamar for samlinger og konkurranser.

Så da er ballen kastet til byens politikere, og da gjenstår ett spørsmål:

Hvilket politisk parti forstår disse enorme mulighetene her, og tar saken videre politisk?