Herold

Øyvin Aamodt (Rødt) skylder på bob- og akebanen i Hunderfossen fordi tilbudet Aktiv Aldring skal reduseres med seks stillinger. Det er legitimt å kjempe for forebyggende eldreomsorg, men det er ikke oppgraderingen av bob- og akebanen som tømmer kommunekassa.

Toppidrett eller omsorg?

Aamodt påpeker at dette er en av verdens minste idretter. Nettopp derfor er anlegget unikt.

Det er kaldt på Lågens østbredd i oktober. I konkurranse med sørliggende anlegg betyr det at Hunderfossen er blant de første stedene i verden som kan tilby is på høsten. Det gjør oss til en magnet for verdens landslag, sesong etter sesong.

Utøvere og støtteapparat fyller hotellsengene i oktober, november og desember – en periode hvor turismen i regionen ellers er lav. Anlegget tar også imot utdrikningslag, turister og blant annet en fast delegasjon fra britisk politi som bruker isbanen til å teste rekruttenes psykologiske ferdigheter.

I vintersesongen 2025–26 ble det gjennomført ca. 19.500 turer. Dette resulterte i over 15.000 overnattingsdøgn fra tilreisende utøvere og team.

Alle disse handler lokalt, benytter lokale transporttilbud og er ambassadører for regionen når de reiser hjem.

Dette skaper arbeidsplasser og gir skattekroner i Øyer, i Lillehammer og i hele regionen. Uten bob- og akebanen hadde vi hatt færre av begge deler.

VM i bob og skeleton gir en internasjonal synlighet få regioner har råd til å kjøpe seg til.

Under OL samlet enkeltøvelser flere titalls millioner seere, flere av dem fra land Lillehammer-regionen ønsker å vise seg fram for.

Alle bygg og anlegg trenger oppgradering med jevne mellomrom for å overleve og levere. Løsningen er ikke å velge mellom eldreomsorg og idrettsanlegg. Det er et falskt dilemma som Rødt bruker for å skape politisk støy.

Spørsmålet er om vi ønsker en region som investerer i egne fortrinn, eller en som sakte avvikler dem.

Kunnskapen om hva lokale idrettsanlegg faktisk betyr for næringslivet og lokalsamfunnene våre, burde kanskje også få en oppgradering.