Herold

I Ottadalen, på grensa mellom Sel og Vågå, ligger Andershøe og Jukulbergje - gammel kalkfuruskog, elfenbenslav og femti rødliste-arter. I 2025 ble området verna som naturreservat. Rett vest for Kvam i Nord-Fron ligger Kjøremslia - ei av de største urørte li-sidene i Gudbrandsdalen, også den nå vernet gjennom frivillig skogvern. I tillegg kan vi nevne Solbrålia og Stordalsberget naturreservat med kalkgranskog og rasmark, Nordre Brynsåa naturreservat i Øyer med bekkekløft med sjeldne barksopper. Hos statsforvalteren i Innlandet kan vi finne en full oversikt over verna områder i fylket vårt.

Dette er gode nyheter. Men bare halve historien. Den andre halvparten handler om hva som skjer når staten slutter å forvalte naturen - verne og bevare, drive aktiv drift, overvåking, skjøtsel og avveininger mellom ulike hensyn og ideologier. Den historien utspiller seg akkurat nå - på den andre sida av Atlanteren. Og den angår oss - smitteeffekten kan være overhengende.

Planene som plutselig døde

På Valentinsdagen 14. februar 2025 sparka Trumps DOGE-maskineri rundt 2.000 ansatte i U.S. Forest Service (en form for hybrid av Statskog og Miljødirektoratet hos oss). Matt Ross leda et vedlikeholdslag på 19 ansatte med tretten prosjekter planlagt for 2025. To års planlegging gikk i vasken over natta. Dette var ikke unntaket. Det var regelen.

Konsekvensene viste seg raskt:

● I 2025 lå etaten 38 prosent bak normalt tempo for skogtynning og kontrollerte brenninger som begrenser skogbranner.

● I Wyoming hadde 13 av 15 villmarksområder ingen villmarks-ranger - for første gang noensinne.

● "Disse konsekvensene er noe publikum ikke vil kjenne på kroppen på mange år, kanskje tiår", sa en av de ansatte som ble igjen.

Naturen registrerer ikke budsjettkutt umiddelbart. Men den gjør det til slutt. Det vet vi også her i Gudbrandsdalen - og det er derfor det norske systemet for frivillig skogvern er så viktig å ta vare på.

Frivillig vern - en norsk suksess under press

Det norske frivillige skogvernet er unikt internasjonalt: skogeieren tilbyr areal mot erstatning, eiendomsretten beholdes, men retten til skogsdrift erstattes. Et system bygd på tillit. I 2025 passerte Norge tusen verna skogområder gjennom ordningen. Vinstradalen - en sentral del av bekkekløft-nettet i Gudbrandsdalen - ble utvidet i 2024.

Men systemet forutsetter at staten betaler. Det gjør den ikke alltid. Køen av skogeiere som venter på svar og erstatning vokser dessverre. Kuttet i skogvernmidler er blitt en forutsigbar forhandlingsmanøver fra regjeringen, sa fagforeningen Naturviterne om statsbudsjettet for 2025.

Hva sier tallene fra Norge?

● Mellom 2017 og 2022 ble et areal tilsvarende tre ganger Mjøsas overflate bygd ned.

● Nedbygging av natur gir årlig utslipp på 1,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter - 75 prosent er skog.

● Statsbudsjettet for 2025 kuttet Natursats-posten med 35 millioner kroner. Denne posten skal styrke kommunenes arbeid med naturmangfold i arealplanleggingen, inkludert planer, "planvask" av eldre planer, og lokale naturverntiltak.

● Statsforvalterens innsigelser tas stadig sjeldnere til følge: fra 43 prosent (2010-2013) til 17 prosent (2018-2021).

● Mens frivillig skogvern i 2025 endte på 826,5 millioner kroner etter sterkt forhandlingspress, foreslår regjeringen å mer enn halvere dette i 2026 - og det vil skje hvis ikke det politiske presset styrkes.

Når utbyggingspresset møter naturhensyn, taper naturen - også her i dalen.

Kompetansen forsvinner sist - men den forsvinner

Det farligste er ikke det som skjer med en gang. Det er det som skjer om ti år som vil telle. Biologer, hydrologer, botanikere - disse vet vi ikke verdien av før de er borte. Og kutta stopper ikke ved Forest Service: Trumps budsjettplan foreslår å halvere budsjettene til USAs National Science Foundation og Environmental Protection Agency innen 2027, mens forskningsmidlene til National Institutes of Health kuttes med 13 prosent. Dette er en styrt avvikling av den vitenskapelige ryggmargen i den amerikanske naturforvaltninga. Kunnskapen ligger ikke bare i en database. Den er like mye i hodene på folk som brukte livet sitt i felt - og Gudbrandsdalen trenger den kompetansen, enten det handler om elfenbenslaven i Sel og Vågå, villreintrekkene over fjella eller hva klimaendringene gjør med skogen langs Lågen.

Norge har forplikta seg til å verne 30 prosent av naturen innen 2030. Det krever en sterk, godt finansiert naturforvaltning - og et frivillig skogvern med penger bak seg. Skogeiere i Kjøremslia og Ottadalen har vist at viljen finnes. Staten må møte dem og andre halvveis.

USA viser oss hvordan enden på den andre veien kan se ut. Den virkeligheten må vi gjøre alt for å unngå.