Herold

I forrige ukes bystyremøte ble vi politikere orientert om at vårt nåværende rådhus kunne være interessant som ny lokasjon for Høgskolen i Østfold, som behøver nye lokaler.

La oss bare slå fast allerede nå: Det er viktig å beholde Høgskolen i Østfold i sentrum. Og det var dette som var kommunedirektørens hovedbudskap.

Det utviklet seg imidlertid nærmest en spontan konkurranse i å ironisere mest mulig over den senere tids alternative vurderinger av rådhuset. Det var ikke måte på hvor dumt enkelte syntes dette var, og utsagnet som oppsummerte det hele var «Vi må da ha et rådhus.»

Må vi det?La oss se hva slags funksjoner et rådhus har i 2026:

Det mest åpenbare er det symbolske. En kan med rette hevde at det er symboltungt, og at et rådhus er viktig for byens identitet. Mange kommuner har også arealeffektive rådhus med oppgradert kommunestyresal og flere kombinasjonsfunksjoner.

Har du plass til en høyskole? Rådhuset én av mange interessenter

I Fredrikstad har vi riktignok sambruk i form av kinodrift, men selve bystyresalen ligger i Gamlebyen. Uansett kommer vi ikke utenom at det symbolske og følelsesmessige argumentet alltid vil være der.

Men la oss gå litt videre. Hva gjør egentlig de som er på rådhuset i dag? Svaret er at det absolutt store flertallet jobber på kontor. Vi har selvsagt mange spesialfunksjoner ute i virksomhetene, men selve administrasjonen er for det meste alminnelige kontorarbeidsplasser.

Så hva med fysiske henvendelser? Også her har det skjedd en markant endring. Åpningstidene til det tidligere servicetorget er kraftig redusert på grunn av færre henvendelser. Svært mye av innbyggerdialogen er nå digitalisert.

Enda en ny idé for rådhuset: Hva med høyskole der?

I Danmark gjorde man denne øvelsen så langt tilbake som i 2007, i forbindelse med kommunereformen. Ikke bare vedtok de å redusere antall kommuner og fylker, men de endret måten publikum forholdt seg til kommunen på.

Der finner vi flere eksempler på at det ble beholdt «rådhus» som først og fremst har seremoniell karakter, mens selve administrasjonen og ordfører sitter i oppdaterte kontorbygg.

I Gamlebyen har vi møtene våre i det som kalles «Det nye rådhus» fra 1864. Mye har skjedd siden den gang, og tårnet man utstyrte rådhuset med for å tørke brannslanger har for lenge siden utspilt sin funksjon. Det samme har de gamle fengselscellene. Når rådhuset endrer funksjon er det lov å tenke nytt.

Jeg er forundret over hvor stor motstand det er mot å tenke nytt og kreativt. I Oslo kommune leier flere av bydelene, som er like store som kommuner, «rådhuset» av private aktører. Da kan de også stille krav til huseier. Det samme vil være en interessant tanke for oss. Faktum er at våre ansatte på rådhuset verken har kantinetilbud eller spesielt oppdaterte fasiliteter.

Ideen om ungdomsskole på rådhuset er skrotet!

Etter å ha fått et svært spennende innspill fra en lokal arkitekt om å lage en ungdomsskole i rådhuset, er det nå avklart at dette ikke vil skje. Men denne prisverdige måten å tenke alternativt på har altså fått et annet kreativt aspekt.

Hvorfor ikke være med å sikre at Høgskolen i Østfold får en markant tilstedeværelse i sentrum? Her har vi saler som kan være forelesningssaler på dagtid, og kinosaler på kveldstid. En fantastisk park, og virkelig mulighet til å revitalisere det opprinnelige sentrum.

Det bør rettes en spesiell takk til arkitekt Line Solgaard for at hun har utfordret oss. Verden har aldri gått fremover uten at noen uredde personer har våget å utfordre det bestående. Denne debatten er for viktig til ikke å tas.