Herold

Landbruket har levert sitt krav til årets jordbruksoppgjør. Med økte kostnader på kunstgjødsel og diesel, og et inntektsgap på 63.000 kroner, trenger bøndene en avtale som sikrer forutsigbarhet. For mat er ikke et hvilket som helst produkt – trygghet for bonden gir trygghet for finnmarkingene.

Denne uken ble det kjent at det er 15 søkere til rekrutteringskvotene som skal bidra til nye melkebruk i Finnmark og Troms. Sju av søkerne er under 36 år. Det er gledelig! Det viser at det er interesse for å satse på jordbruket, og det viser at det er mulig å opprettholde et levende landbruk i fylket vårt. I de urolige tidene vi lever i er det viktig i seg selv. Løpende matproduksjon er grunnleggende for å ha god beredskap. Men det er også godt for moralen å se at innspillene fra Finnmark Bondelag blir lyttet til, både internt i Bondelaget og i dialogen med regjeringen og Stortinget.

I forrige uke leverte landbrukets organisasjoner sitt krav til staten til forhandlingene om årets jordbruksoppgjør. Jeg håper regjeringa vil komme landbruket i møte for å få på plass en god avtale som sikrer forutsigbarhet, inntektsmuligheter og evne til å gjøre nødvendige investeringer. Utviklingen i finnmarksjordbruket går i riktig retning nå, men det er sårbart. Vi trenger en jordbruksavtale som gjør at vi kan holde trøkket oppe!

Inntektsgapet må tettes og kostnadsveksten kompenseres

Krigen i Midtøsten har ført til høyere kostnader på kunstgjødsel og diesel. Dette er kostnader som må kompenseres for. Budsjettnemnda for landbruket har dessuten lagt fram nye tall som viser at det er et inntektsgap mellom bønder og lønnsmottakerne med ca. 63 000 kroner i gjennomsnitt. Inntektene i landbruket varierer ettersom hva du produserer. Sauebøndene i Nord-Norge kommer dårligst ut, med en forventet årsinntekt på rundt skarve 300.000 kroner hvis du har en besetning på 150 sauer.

Viktige saker for Nord-Norge

Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag har i år fremmet et felles krav der distriktsjordbruket prioriteres. Dette vil stimulere til økt produksjon av kjøtt og melk for å sikre råvaretilgang til bearbeidingsindustrien i Nord- Norge. Det skal lønne seg å legge ned innsats og få mest mulig mat ut av de ressursene man rår over. Det gjør bonden ved å pløye, gjødsle, drive godt avlsarbeid og ivareta dyrevelferden. Det å få to lam per sau må gi høyere inntekt enn å bare få ett lam.

I Norge står fordelingstankegangen fortsatt sterkt, og derfor håper vi på bred tilslutning til kravet om et løft for de produksjonene som tjener minst. Det gjelder som nevnt sauebøndene, men også de som driver med spesialisert storfekjøttproduksjon.

Landbruket har en klimaavtale med staten som vi må levere på. Det må skje ved at vi kutter utslipp i produksjonen vår, ikke ved at vi kutter norsk matproduksjon. Det er krefter i samfunnet som mener at fellesskapet ikke lenger skal prioritere å bruke penger på produksjon av lam- og storfekjøtt i Norge. Men da blir spørsmålet mitt: uansett om folk spiser mye eller lite kjøtt – bør vi sørge for at mest mulig av det kjøttet vi spiser i Norge blir produsert i Finnmark i stedet for å importere det fra utlandet?

Mat er ikke et hvilket som helst produkt. Trygghet for bonden gir trygghet for finnmarkingene.