Binder dagen oss sammen?
NĂ„ er tiden inne for Ă„ mĂžtes som likeverdige.
Det er mye som uroer oss. Krig og konflikter preger oss. Og det kan vÊre naturlig Ä spÞrre om det er hÄplÞsheten som binder oss sammen. Eller er det 17. mai med barnetog og norske flagg. Men i Är ogsÄ mange samiske, kvenske, ukrainske, palestinske og forhÄpentligvis flagg fra hele verden.
OgsÄ i nord har vi et flerkulturelt samfunn. Men det har vi kanskje hatt i flere hundre Är? Men Nord-Norge mÄ ikke ende med at bli et geografisk omrÄde hvor forskjellige grupper lever i parallelle samfunn med vidt forskjellige normer om hva som er riktig og galt.
Vi mÄ forstÄ hverandre, ikke bare sprÄklig, men ogsÄ nÄr det gjelder hverandres handlinger og levemÄte. Derfor er 17. mai viktig- ogsÄ for alle dem som ikke kjenner til 1814, 1905 og 1945.
Men noe mÄ jo ligge i bunn, noe samle oss. Flagget? Men hvor norsk er det egentlig? Ikke sÄ mye. Korset er i hvert fall importert fra Rom. Og hva VÄr Herre angÄr, sÄ er Han vel heller ikke norsk!
Kongen kommer fra en innvandrerfamilie og er samlende. Men hvis Norge hadde vÊrt republikk, kunne ikke en president ogsÄ vÊre et symbol for Norge? SprÄket er viktig selv om det er mange i nord som ikke snakker norsk!
Og listen kunne vÊrt gjort atskillelig lenger. Men likevel mÄ det vÊre noe mer som binder oss sammen. à vÊre norsk er Ä vÊre en del av et fellesskap, et fellesskap som hviler pÄ noen helt grunnleggende verdier. Norge er et demokrati. Et rettssamfunn. Et velferdssamfunn. Det betyr at samfunnet bygger pÄ en grunnleggende respekt for det enkelte menneske og dets frihet.
Med frihet mener vi blant annet personlig frihet, ytringsfrihet, friheten til Ă„ tenke og tro â altsĂ„ frihet til Ă„ vĂŠre forskjellig. Og skal vi lykkes i arbeidet om Ă„ vĂŠre fri til Ă„ tenke annerledes om det Ă„ vĂŠre norsk i et samfunn med tusenvis av tabuer knyttet til religion og kultur, har ingen av oss rett til Ă„ fĂžle seg krenket fordi andre er norske pĂ„ en annen mĂ„te enn oss!
NĂ„ er tiden inne for Ă„ mĂžtes som likeverdige. Men hvis man skal vĂŠre en del av det norske fellesskapet, er der noen helt klare demokratiske spilleregler som er hevet over enhver debatt.
Og det er viktig- vi har alle selv et ansvar for at bli en del av fellesskapet. De grunnverdier vi har og verner om er ikke ekskluderende. De er inkluderende. Det er vÄrt frihetsbegrep som skaper rom for mangfoldet.
VÄre forfedre som vokste ut av fattigsamfunnet og bygde opp et samfunn hvor de tok vare pÄ hverandre og brydde seg. Alt var selvsagt ikke like rosenrÞdt, men de gamle bygde pÄ solide verdier som nÄ mÄ lÊres pÄ ny og vedlikeholdes. PÄ arbeidsplass, skole, i familien og i vennekretsen, i lag og foreninger og gjennom politisk virksomhet fikk de en livserfaring og en trygghet bygget pÄ verdier og normer. Det er dette limet som etter min mening nÄ er i ferd med Ä lÞsne og som igjen mÄ festes.
Jeg har arbeidet mange Är i Nord-Norge. Den landsdelen jeg identifiserer meg med, er Äpent og kosmopolitisk, som ikke er redd for den store verden utenfor kongeriket. De er ikke redd for det nye og ukjente. Den multikulturelle identitet er svÊrt velegnet i vÄr globaliserte tidsalder.
Som verdensborgere fra Norge i nord har befolkningen en ekstra gevinst som gjÞr dem i stand til Ä Äpne opp og tenke nytt, utradisjonelt og annerledes om det Ä vÊre norsk. Det er jo en problemstilling som etter min mening ikke er ukjent i vÄr nordligste landsdel.
God 17 mai i et flerkulturelt samfunn med mangfold og spenninger!