Herold

Det er fullt forståelig at folk reagerer sterkt på Mikael Lingås sin situasjon. Å miste båten sin er dramatisk, både menneskelig og økonomisk. Jeg forstår godt at dette oppleves hardt og urimelig.

Samtidig er det viktig å forklare hva denne saken faktisk handler om.

Fiskeridirektoratet bør skamme seg for åndssvakt byråkrati

I Lingås sin sak har ingen valgt å være vanskelige eller manglet sunn fornuft. Det handler om at vilkårene for å få leiefartøy ikke er oppfylt. Da kan ikke Fiskeridirektoratet gjøre unntak fordi saken får stor oppmerksomhet.

Johansen-saken, som tidligere har vært omtalt i media, var helt annerledes. Johansen oppfylte kravene for å få leiefartøy. Der handlet det om hvilken båt som kunne brukes etter forliset. I den saken fant vi en god løsning.

For Lingås er situasjonen en annen. Ordningen med leiefartøy er laget for dem som har hatt fiske som hovedyrke over tid. Lingås oppfyller ikke kravene. Dette utelukker vår anledning til å bruke skjønn.

Da blir resultatet et avslag som oppleves tungt, men som likevel er i tråd med lovverket.

Vi ønsker unge og dyktige fiskere velkommen inn i næringen. Det er viktig for kystsamfunnene våre. Samtidig må reglene være like for alle som driver fiske. Det er en del av ansvaret Fiskeridirektoratet har for hele næringen. Det ansvaret blir ikke mindre viktig når folk reagerer. Tvert imot.

Kritikk skal vi lytte til, også når den er hard. Men det er forskjell på å være uenig i et vedtak og å glemme menneskene på begge sider av bordet.

Jeg kjenner ikke igjen det bildet som tegnes av de ansatte i Fiskeridirektoratet. Dette er folk med høy kompetanse, god forståelse for næringen og stor respekt for dem de møter. Mange av dem står i slike saker hver eneste dag og gjør vurderinger som får store konsekvenser for enkeltmennesker. Det ansvaret tar de på alvor.

Vår jobb er ikke å bare ta de enkle avgjørelsene. Vår jobb er å ta ansvar også når avgjørelsene er krevende. Da er det viktig å holde fast i både ansvaret og folkeskikken.