Herold

Minnet om den byen man en gang forlot, vil alltid være sterkere enn inntrykket av byen man gjenbesøker.

Smartembed for https://www.ba.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=536921

Tomas Espedal harforlatt Bergen, denne byen full av regn og idioter. Blendet av alt som ikke ligner på fødebyen, snur han seg tilbake og forteller oss hvor jævlig vi har det, vi som ennå er igjen i hinterlandet.

Det er et tema han har brukt med variasjoner i sitt forfatterskap, og nå deler han – igjen – sine tanker i et innlegg i BT.

Espedal bruker Oslo som speil, slik at vi riktig skal forstå hvor uutholdelig gudsjammerlig Bergen er. Oslo er byen der politikerne er vise, der boligprisene er overkommelige, der himmelen alltid er skyfri og der ethvert byrom er en sann nytelse for både kropp og sjel.

Oslo er den evigegullstandarden for utflyttede bergensere. Det er i hovedstaden skjellene faller fra deres øyne og de ser fødebyen for det den er: Full av pittenetete og gnidrete tilbakeskuere som slår på tromme både utenfor og innenfor Stadion, mens de heier på et fotballag som aldri kan bli mer enn middelmådig.

I likhet med alle andre som har blitt igjen i regnbyen, og ikke – som Espedal – har samlet opp sitt intellekt og flyttet ut.

Friele om Disneyland-kritikk av Bergen: – Surmulende

Unntaket fra elendighetener selvsagt universitetet, der Espedal en gang traff sine likesinnede innenfor Nygårdshøydens campus. Der han fant klangbunn for sitt bergenshat hos den fremste selvpiskeren av dem alle, Georg Johannesen. Mannen som reiste helt til Egypt for å dø, slik at han kunne utånde uten å høre en eneste skarre-r.

Espedal innleder sitt BT-innlegg med et begeistret sitat fra den samme Johannesen: Forklaringen på at bergenserne er dumme er at blodet renner ut av hodet når man bærer sin paraply. Men løfter man armen med paraplyen, strømmer ikke blodet INN i armen, men UT av den. Slik kan man argumentere for at paraplybæring gjør bergenserne smartere, ikke dummere. Men hvorfor faktasjekke et morsomt utsagn?

Og slik er det med flere av Espedals litt bornerte påstander: De står seg dårlig i møte med virkeligheten. Slik som at solen skinner hver dag i Oslo. At man aldri har hørt en bergenser si noe fornuftig om Oslo. Her er Espedal i beste fall selvmotsigende.

Boligprisene i Bergen er blitt så høye, klager Espedal. Men trollspeilet sprekker når han holder det opp for oss: I idealbyen Oslo er boligprisene 45 prosent høyere enn her. Hvorfor bry seg om fakta, når man kan konstruere sin egen virkelighet?

Er den voldsomme bergenspatriotismen et utslag av de vanskelige levekårene i Bergen? Espedal hevder det. Da burde Stovner og Søndre Nordstrand vært Norges mest patriotiske bydeler.

Sannheten er enklere: Bergen har en ekte identitet som det er verdt å være patriotisk på vegne av. Oslo har sine kvaliteter, men en samlende byidentitet er ikke blant dem. Kjenner du noen stolte osloensere? Neppe. Noen stolte bergensere? Mange.

Hjemvendt utflytter radbrekker Bergen: – Disneyland for turister

Er byen vår perfekt?Selvsagt ikke. Det krangles for mye om for lite. Bybanen til Åsane skulle vært bygget for lengst. Fisketorget ... tja. Det kunne vært annerledes. Vi vet alt dette.

Likevel, eller kanskje nettopp derfor, savner Espedal Bergen, innrømmer han til slutt, i et glimt av nostalgisk selvinnsikt. Han beskriver et Bergen fra den gang da, byen han var glad i, men som har forsvunnet i eksos, cruiseturisme og telt-favelas i byens hjerte.

Og kanskje det er slik det blir, når man blir en bergenser i eksil: Minnet om den byen man en gang forlot, vil alltid være sterkere enn inntrykket av byen man gjenbesøker.

Tomas Espedal bruker kunstverket BERGEN? som tittel på innlegget sitt. Det skal understreke middelmådigheten og retningsløsheten i byen, at vi ikke engang kan skrive bynavnet vårt uten et spørsmålstegn. Men for meg er dette selve essensen av Bergen.

Det er et nesten genialt uttrykk for en by der det alltid er lov å stille spørsmål, alltid er lov å være kritisk, alltid lov å krangle litt og ta en omkamp. Og så klarer vi til slutt å samle oss i en slags konsensus, en motvillig enighet om hva som er det beste for de fleste.

Tomas Espedal erstatter spørsmålstegnet i BERGEN? med et punktum. Det er litt trist. Men verst for ham.

Dette innlegget ble først publisert på Facebook og ble omarbeidet for BA.