Herold

Her vises tydelige signaler. Det de gjør er mer avgjørende enn enkelte er klar over.

Arnstein bio

Når kommunens økonomi knaker, står kuttene i kø. Ingen slipper unna.

I Haugesund tas to overraskende grep vi særlig skal merke oss. Du skal få vite hvilke.

Kutt er smertefullt. Besparelser er nødvendig når situasjonen krever det, for penger kan ikke trylles fram. Det er ikke lett når ønskene er mange og behovene store.

Politikerne står tettest på der det knaker. De kan få søvnløse netter av mindre, og kan stå i spagat mellom valgløfter og realiteter.

Haugesund og Karmøy sliter mest av kommunene på Haugalandet. Det er her det bor mest folk, og dermed rammes mange av budsjetter i minus.

Penger

Mye er lovpålagt og kan ikke kuttes. Bra er det, for skole og helse- og omsorg er noe av det viktigste en kommune holder liv i.

Rundt 80 prosent av det Haugesund kommune har av penger hvert år, går til skole og helse.

Følgene er at det blir mindre som kan fordeles. Potten til resten er innskrenket. Likevel er det her besparelsene rammer sterkest.

Hvordan har de da råd til bruk av millioner på sentrumsmidler og bydelsmidler? Burde ikke pengene gått til noe mer fornuftig? Har de mistet det helt?

Nei. Ikke i det hele tatt. Og jeg skal forklare hvorfor.

Mål

Temperaturen steg da politikerne diskuterte bruk av millioner til uteområde ved Stadion 2 i Idrettsparken i Haugesund, samtidig som uteområder på barneskoler som Solvang, Hauge, Breidablik og Lillesund er på verstingliste.

Det er dette politikk handler om: Å gjøre prioriteringer med midlene som finnes. Derfor handler politikk også om skuffelser.

Skulle skolene stått først i køen?Tilstandsrapport viser at halvparten av skolegårdene i Haugesund ikke holder mål.

Når vi kjenner skolenes betydning i viktige år for utvikling, er trivsel og aktivitet nøkkelord. Særlig i en mørk global situasjon og dunkel tidsånd. Mindre aktivitet og mer skjermbruk er ikke bare trist, men skremmende.

Her har foreldre stort ansvar. Mer enn noen andre. Voksne må sette grenser og vise vei til aktiviteter.

Så skal kommunen naturligvis møte dette presset med skoler som holder mål og områder som inviterer til sosial trivsel.

Konkurranse

Men det gjør også idrettsparken. Den har mye å si for barn og unge. Selv om alle tåler å vente på trær og benker der, er det rett å gjøre ferdig noe som er påbegynt.

Haraldsgata kan vente. Den er ikke pen, men er hard som stein og tåler tilstanden en stund til.

Arkitektkonkurransen bør droppes. Det er klokere å bruke 1,3 millioner til trivselstiltak ved skolene.

Hvorfor trenger de arkitektkonkurranse i det hele tatt?

Formelen til suksess ligger allerede i strekket Bytunet-Byparken. Fornyelsen har løftet hele byen. Bruk samme mal i resten av Haraldsgata. Bruksanvisningen får kommunen gratis. Så kan de heller ta seksjon for seksjon sørover, i årene framover.

Et viktig poeng til:

De folkevalgte i Haugesund har vist at politikk dreier seg om mer enn skuffelser og besparelser.

Her tas grep som er mer avgjørende enn enkelte er klar over:

Hvert år tilfører kommunen 20 millioner kroner til en pott som fordeles likt på sentrum og bydelene. Pengene øremerkes byutvikling og tiltak i strøkene der folk bor.

Skulle noen mene 20 millioner til by- og bydelsutvikling er hodeløst i krisetider, skal de vite det er motsatt.

Handlekraftig

Satsingen er smart og gjennomtenkt. Det krever politisk ryggrad å tråkke på gasspedalen når en egentlig burde spare.

Enkleste sak ville vært å kutte disse millionene og gjemme seg bak Ole Bernt Thorbjørnsens røde penn. Men politikerne har forstått at en by som slutter å utvikle seg, er i ferd med å avvikle.

Det som skjer i stedet, er at politikerne med millionene signaliserer «vi har tro på denne byen». De bekrefter forståelse for hva et sted som Haugesund er.

Pengene gir tørt krutt til handlekraftige folk. Svein Aase (Bydrift), Kjetil Lindanger (veisjef), Trygve Eriksen jr. (byantikvar) og en rekke andre er for lengst i gang med å løfte Haugesund steg for steg.

Resultatene er gode. I fjor så vi hvordan badeanleggene i Asalvik og Haraldsvang fikk tilbake livsgnisten. Vi har fått Bibliotekparken, oppgraderinger i Rådhusparken, Barneparken, Lotheparken. Fornyelse i Haraldsgata fra Bytunet til Byparken.

Vi har ny belysning i Byparken pluss fornyet paviljong, og i år kommer enda mer belysning i mørke sentrumsgater.

To tanker

Poenget er: En by som ikke vil visne, trenger fornyelse. Hele tiden. Byutvikling er ikke hodeløs pengebruk i en krisetid, men avgjørende investering i grunner til å bo her – og flytte hit.

Hvis vi bare bygger sykehjem og glemmer byrom og møteplasser, ender vi opp som en soveby. Derfor er det avgjørende med politikere som klarer å holde to tanker i hodet samtidig.

En attraktiv by er ikke pynt – det er næringspolitikk. Ved å bruke 20 millioner hvert år til bydelsmidler og sentrumsutvikling, sender politikerne tydelig signal til barnefamilier og alle andre: Vi vil ha dere her. Vi har noe å tilby.

Uten oppegående nabolag og et sentrum som leverer, stopper veksten opp. Og da har vi i hvert fall ikke råd til eldreomsorg om ti år.

Smartembed for Smartembed for https://www.h-avis.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=496378