Herold

Ansvar kan ikke kvitteres ut med et pennestrøk.

Ordfører Grete Ellingsen forsøker etter min mening å tåkelegge eget ansvar for rotet rundt kommunedirektørens reiseregninger og den pågående personalsaken i Sortland.

Ved å gjemme seg bak tekniske forklaringer, undergraver hun tilliten til det politiske tilsynet i kommunen. Ordføreren hevder at hun som såkalt andregangssignatør ikke står personlig ansvarlig for innholdet i kommunedirektørens reiseregninger. Dette er en oppsiktsvekkende innstilling fra kommunens øverste politiske leder. I kommunal økonomistyring er det et skille mellom attestasjon, som er en bekreftelse på at en vare er mottatt, og anvisning, som er den endelige godkjenningen for utbetaling. Som kommunedirektørens nærmeste overordnede er det ordføreren som sitter med anvisningsmyndigheten. Dette er ikke en seremoniell oppgave for administrasjonens forarbeid. Den som anviser en utbetaling, har en selvstendig aktsomhetsplikt. Det betyr at ordføreren personlig skal påse at utgiften er lovlig, har hjemmel i avtale og er i tråd med kommunens retningslinjer for nøkternhet. Det er nettopp derfor vi har et slikt kontrollsystem, og dette har åpenbart sviktet. Ikke som følge av systemfeil, men menneskelig svikt. Når det nå er avdekket at fellesskapet har betalt for reiser for direktørens datter (før dette ble avdekket og tilbakebetalt), samt dyre briller og IT-utstyr i hundretusenkronersklassen, vitner det om en alvorlig svikt i denne kontrollfunksjonen. Så til selve ansettelsen av Stenhaug som Ellingsen også tar opp i sitt innlegg. Jeg satt selv som representant for Rødt i kommunestyre da ansettelsen fant sted, og stemte i mot sammen med en samlet opposisjon. Ellingsen fremstiller det som om ansettelsen av Stenhaug nærmest var det eneste mulige valget. Det er en sannhet med store modifikasjoner. Ordføreren og flertallet bestående av Høyre, Frp og Senterpartiet valgte bevisst å se bort fra en samlet opposisjons sterke advarsler. De var fullstendig klar over direktørens forhistorie med domfellelse for økonomiske misligheter og uoverensstemmelser i tidligere arbeidsforhold. Det er også vanlig dersom ingen kandidater skulle være egnet, å lyse ut stillingen på nytt. Det ønsket ikke posisjonen.

Når man velger å ansette en leder med en slik historikk, pålegger det ordføreren en naturlig skjerpet kontrollplikt. Man kan ikke velge en kandidat med en kjent risikoprofil for så å lukke øynene når de samme risikofaktorene materialiserer seg. Ordføreren hevder hun ikke er en del av en indre sirkel som har godkjent datterens reiser. Men i realiteten er det nettopp ordføreren som utgjør den siste kontrollinstansen for kommunedirektøren. Hvis ikke ordføreren stiller kritiske spørsmål ved reiseregninger som avviker fra normale pendlerruter eller utstyrskjøp som sprenger rammene for hva som er nødvendig, hvem skal da gjøre det? Det er bra at penger nå betales tilbake, men det endrer ikke det faktum at utgiftene aldri skulle vært godkjent. Sortland kommune trenger en politisk ledelse som forstår at forvaltning av fellesskapets midler krever mer enn et pennestrøk på autopilot. Ansvaret for å sikre innbyggernes tillit ligger på toppen, og det ansvaret kan ikke delegeres bort. Her mener jeg at ordfører har sviktet i både dømmekraft og i sitt ansvar.

– Det er feil å framstille det som at ordfører personlig som del av en indre sirkel, har godkjent reiser til kommunedirektørens datter