Ordførerens politiske havari – når «tillit» blir en trussel mot fellesskapet
Plus
Ordfører Grete Ellingsens forsvarsskrift er et lærestykke i ansvarsfraskrivelse.
Som statsviter er det min plikt å påpeke at hennes forsøk på å teknologisere saken gjennom begreper som «anvisning» og «faglige kvalifikasjoner», i realiteten er et forsøk på å skjule et totalt kontrollhavari.
– Det er feil å framstille det som at ordfører personlig som del av en indre sirkel, har godkjent reiser til kommunedirektørens datter
Gummistempelet i ordførers stol
Ellingsen hevder hun kun har «anvist» utgifter. Men hvem i Sortland kommune har det politiske ansvaret for å kontrollere direktøren, om ikke ordføreren? Hvis Ellingsen signerer på reiser for familiemedlemmer og refusjoner for reiser som revisjonen nå fastslår at aldri fant sted, har hun fungert som et passivt gummistempel. Å skylde på underordnede som har «attestert» – personer som står i et direkte avhengighetsforhold til Stenhaug – er en ansvarsfraskrivelse som mangler sidestykke.
Fiksjonen om den «best kvalifiserte»
Det er rystende å lese at ordføreren fortsatt tviholder på at Stenhaug var den best kvalifiserte. Siden når ble det en kvalifikasjon for en direktørstilling å ha kjørt sin forrige kommune (Eidskog) i grøfta med 65 millioner i merforbruk og en plass på Robek-lista? Her snakker ordføreren mot bedre vitende. Ved å ignorere de røde flaggene fra både Eidskog og Tønsberg, har hun ikke foretatt en profesjonell ansettelse, men en bevisst politisk gambling med Sortlands omdømme og økonomi.
En «ny sjanse» for hvem?
Ordføreren valgte å gi en mann dømt for økonomisk kriminalitet en «ny sjanse». Fasiten fra revisjonen foreligger nå: Nye mistanker om fiktive krav og bedrageri. Dette beviser at dommen fra 2015 ikke var et «privat feiltrinn», men et varsel om et handlingsmønster. At Ellingsen nå leder granskingsutvalget som skal undersøke de samme bilagene hun selv har godkjent, er en habilitetsmessig kortslutning. Hun kan ikke være både forsvarer, vitne og dommer i samme sak.
Demokratiet ble ført bak lyset
At det var debatt i kommunestyret, betyr ikke at prosessen var god. Hvis de folkevalgte ikke fikk sannheten om Stenhaugs ulovlige saksbehandlinger i Eidskog, var de ikke «opplyst» – de ble manipulert.
Sortland trenger nå ikke flere bortforklaringer fra ordførerkontoret. Vi trenger en uavhengig gransking utenfra, ledet av instanser som ikke har sin egen politiske framtid knyttet til Stenhaugs fall.