Herold

Nordlaks har nylig søkt om justeringer i plassering og økning av maksimal tillatt biomasse (lokalitets MTB) ved lokalitetene Djupvik og Litleøya i Sortland. For mange kan slike søknader skape spørsmål og bekymring. Derfor ønsker vi å forklare hvorfor vi mener disse endringene er riktige – både for miljøet, fiskevelferden og lokalsamfunnet.

For Nordlaks handler denne søknaden først og fremst om å forbedre dagens drift. Nordlaks har en tillatelse til en total mengde fisk i sjøen til enhver tid (selskaps-MTB). Denne er absolutt og kontrolleres løpende av Fiskeridirektoratet. Om MTB på en lokalitet øker, vil det altså ikke føre til at vi produserer mer laks totalt sett i Nordlaks. Økt MTB på en lokalitet gir oss først og fremst fleksibilitet i driften. Denne fleksibiliteten øker vår evne til å forebygge sykdom og til å redusere den samlede miljøpåvirkningen av vår matproduksjon.

Samtidig er det viktig å understreke at det ikke vil være fisk på begge lokalitetene samtidig. Djupvik og Litleøya vil fortsatt bli brukt vekselvis, med én generasjon av gangen. Dette gir gode brakkleggingsperioder med god miljømessig restitusjon. Det er også verdt å nevne at Havforskningsinstituttet vurderer risikoen for overgjødsling fra utslipp av løste næringssalter som lav i alle produksjonsområder langs norskekysten. Oppdrettsnæringen overvåkes kontinuerlig og strengt. Bunnforholdene under alle anlegg måles av en uavhengig tredjepart før og under hvert utsett (såkalte MOM B-undersøkelser). Alle rapportene er offentlig tilgjengelige og kan leses eller lastes ned gjennom Fiskeridirektoratets kartløsninger.

Om lag 95 prosent av anleggene har god eller svært god miljøtilstand. Ved dårlig miljøtilstand kan anlegget ikke drives videre før forholdene er rettet opp.

En annen viktig grunn til at vi søker endringer, er at ny plassering og økt areal gir bedre miljøforhold. Modellering viser at den planlagte utformingen vil redusere belastningen på havbunnen betydelig, med opptil 50–70 prosent lavere punktbelastning sammenlignet med dagens plassering. I praksis vil påvirkningen bli mer spredt, og naturen får bedre forutsetninger til å omdanne næringsstoffene i fiskegjødselen til nytt liv i havet.

Vi har også gjennomført omfattende kartlegging av naturforholdene i området. Basert på både miljøundersøkelser, strømmålinger og undervannsopptak er konklusjonen klar: det er lav sannsynlighet for konflikt med sårbare arter og naturtyper.Dette støttes av tidligere undersøkelser, hvor det heller ikke er gjort funn av truede marine arter i tilknytning til lokalitetene.

Når det gjelder villaks, er det naturlig at mange er opptatt av Blokkenvassdraget. Her viser tilgjengelig kunnskap at påvirkningen fra oppdrettslaks og lakselus i området er vurdert som liten, og at aktiviteten ved lokalitetene ikke forventes å gi økt belastning på utvandrende smolt.

Samtidig er det positivt at det nå registreres mer oppgang av laks i vassdraget – blant annet som følge av tiltak som er gjennomført over tid. Nordlaks har støttet arbeidet som har vært gjort for å legge til rette for villaks i Blokkenvassdraget og har en god dialog med Blokken Grunneierlag. Vi har hatt gode møter med både grunneierlaget og åpent folkemøte i Blokken, for å fortelle og svare på spørsmål om endringene det nå er søkt om. Vi får konstruktive tilbakemeldinger og engasjement rundt aktiviteten vår i området og samspillet mellom Nordlaks sin aktivitet, verkstedindustrien i Blokken og grunneierlagets arbeid med vassdraget fungerer godt. Alle søknadsdokumentene ligger også åpent på Sortland kommune sine hjemmesider.

Det er også verdt å minne om at dette ikke er nye lokaliteter. Djupvik har vært i drift siden 2012 og Litleøya siden 2009, og ligger i områder som allerede er avsatt til akvakultur i kommuneplanen. Erfaringene fra drift viser at lokalitetene fungerer godt, og at miljøtilstanden jevnlig følges opp gjennom undersøkelser. All matproduksjon setter fotavtrykk, men det er viktig for oss å begrense dette og samtidig bidra til lokal verdiskapning.

For Nordlaks handler dette om å utnytte eksisterende lokaliteter bedre. Med riktigere plassering, større areal og bedre drift kan vi redusere lokal påvirkning, sikre god fiskevelferd og samtidig legge til rette for stabile arbeidsplasser i regionen.