Herold

FRYKTEN FOR en gradvis nedbygging av lokalsykehus og en uthuling av akuttberedskap i distriktene er ikke bare retorikk – den er i ferd med å bli dokumentert gjennom konkrete beslutninger. Når sentrale funksjoner forsvinner, forsvinner også tryggheten. Fremskrittspartiets landsmøte sist helg gav klare styringssignaler på nettopp dette. De advarer mot "snikende nedleggelser" av lokalsykehusene.

ET TYDELIG eksempel er Flekkefjord sykehus, der akuttkirurgi og traumekirurgi ble midlertidig stengt sommeren 2022. Det som ble presentert som en midlertidig løsning, har siden utviklet seg til en varig realitet. Det kan ikke aksepteres som en ny normal. Det er et politisk spørsmål. Og det må behandles som det.

ALTFOR OFTE har utviklingen i spesialisthelsetjenesten blitt overlatt til interne prosesser, faglige prioriteringer og administrative vurderinger i helseforetakene. Resultatet er en ansvarspulverisering der ingen lenger tar tydelig eierskap til helheten. Det er en utvikling som undergraver den politiske styringen av en av de viktigste bærebjelkene i velferdsstaten.

DET FINNES en politisk bestilling: Likeverdige helsetjenester i hele landet, reell akuttberedskap der folk bor, og robuste lokalsykehus som tåler kriser. Den bestillingen er ikke valgfri. Den er gitt av Stortinget og må følges opp som styrende premiss, ikke som en visjon man kan avvike fra når det blir krevende.

NÅR SYKEHUSLEDERE – enten det gjelder Sørlandet sykehus HF eller andre helseforetak – beveger seg i retning av varige sentraliseringer som svekker akuttberedskapen, må det få konsekvenser. Da er det ikke politiske mål som skal tilpasses organisasjonen, men organisasjonen som må levere på politiske mål.

LEDELSE I helsevesenet handler ikke bare om budsjettdisiplin og faglige vurderinger i isolasjon. Det handler også om tillit, legitimitet og evnen til å forvalte et samfunnsoppdrag. Når den tilliten bryter sammen, må det reageres – slik vi har sett tidligere i helsevesenet, blant annet da Nina Mevold gikk av som leder etter en tillitskrise ved Sørlandet sykehus.

HVIS STYRINGEN overlates for mye til fagmiljøer uten tydelige politiske rammer, får vi en utvikling der strukturene endres uten demokratisk forankring i hvert enkelt valg. Det er ikke bærekraftig. Sykehuspolitikk er ikke et teknisk prosjekt. Det er en del av samfunnskontrakten.