Historiens svakeste regjering
Plus
Mye kan sies om vÄrens brennstoff-debatter pÄ Stortinget, men ett er i alle fall sikkert: Dagens Arbeiderparti-regjering har den svakeste parlamentariske forankringen noen regjering har hatt i dette landet. Aldri har en regjering vÊrt lenger unna flertall eller vÊrt mer avhengig av andre parti. Og det vises.
Arbeiderpartiet skal samle stemmer fra partnere som er sÄ ulike at det eneste de synes noenlunde omforent om, er at de kan leve med StÞre som statsminister. Klima, avgifter, distriktspolitikk, nÊring, europeisk samarbeid ... det er nesten ikke den ting dagens regjering klarer Ä levere pÄ uten alvorlige konflikter eller krasjlandinger i Stortinget.
Det er derfor finansministeren nÄ spreller i stortingsgarnet og mÄ gjennomfÞre politikk som er milevis unna Arbeiderpartiets standpunkt. Aps ministre markerer seg ikke fÞrst og fremst gjennom sin vilje til Ä kutte i avgiftene for vanlige folk, men nÄ blir de tvunget til dette. De blir ogsÄ tvunget til Ä se pÄ valgkampplakater hvor StÞre og Stoltenberg lovet lavere renter, samtidig som de fÞrer en politikk som de vet holder rentene hÞye. Folk trenger ikke se lenger enn til vÄre nÊrmeste naboland for Ä se hvordan det kunne sett ut, men dette er umulig i Norge med en regjering som spriker i alle retninger.
Det ble naturligvis advart om denne situasjonen fÞr valget. NÄr Ap med viten og vilje gjÞr seg avhengige av sÄ forskjellige partier som RÞdt, MDG og Senterpartiet, sÄ sier det seg selv at et slikt samarbeid mildt sagt er krevende. Hvis det eneste de er enige om er at de ikke vil ha HÞyre og Frp i regjering, sÄ er det da ogsÄ et standpunkt som fÊrre og fÊrre velgere kjenner seg igjen i.
Jeg har ikke engang nevnt SV i denne sammenhengen. Partiet som ber verdiskapere i dette landet ryke og reise skal ogsÄ vÊre toneangivende i en tid hvor vi trenger all den verdiskaping vi kan fÄ.
Da stortingsflertallet bestemte seg for Ä spikre regjeringen til veggen i drivstoffavgiftssaken, kunne statsministeren ha gjort det ryddige, som er Ä stille kabinettsspÞrsmÄl. I stedet lar han de ymse stortingsflertall bestemme retningen videre.
Det er titusener av vanlige folk som er eller har vÊrt politisk aktive pÄ grasrotnivÄ, som medlemmer av komiteer og utvalg eller som kommunestyrerepresentanter. Mange av disse har opplevd hvordan en ordfÞrer mister kontrollen over kommunestyret, flertallet rakner og det er opp til de flertall som kan samles i hver enkelt sak hvor ferden gÄr videre. NÄr dette skjer i en kommune, er det ille. Kommunen blir handlingslammet, og mister raskt Þkonomisk handlingsrom. NÄr dette skjer med et land, kaller Ap det «trygg styring i en urolig tid». Men det er faktisk det stikk motsatte, akkurat som Aps politikk ofte har vist seg Ä vÊre det stikk motsatte av det de har reklamert med til velgerne.
I nord har dette gitt helt konkrete utslag. Vi har lenge advart mot et kommende kraftunderskudd, og det har fra HÞyres side vÊrt et Äpenbart premiss at MelkÞya-elektrifiseringen mÄ skje med ny kraft. Dette makter ikke regjeringen Ä levere pÄ, og da leverer de i stedet pÄ den kanskje mest alvorlige kalddusjen for satsing i nordomrÄdene: Null kraft til ny industri eller nÊring. Det er et stykke unna festtalene vi lar oss underholde med nÄr statsministeren avlegger landsdelen en visitt, og det er pÄ tide Ä si fra om at dette er alvorlig.
SpÞrsmÄlet er hvor mange nederlag regjeringen kan pÄfÞre seg selv fÞr nok er nok? Det er Äpenbart at avstanden mellom regjeringen og Stortinget ikke har blitt mindre, og vi ser jo hvordan spesielt Senterpartiet ikke lenger finner seg i Ä bli tatt for gitt. NÄr Stortinget vedtar politikk, kan ikke regjeringen fortsette Ä svare gjennom Ä klage over at tiltakene er dÄrlig utredet eller ved Ä konstruere problemstillinger. Ei heller kan de legge alternative tolkninger av vedtakene til grunn.
Vi har trolig bare sett starten pÄ en stortingsperiode hvor regjeringen blir redusert til et verktÞy for Ä gjennomfÞre de andre partienes politikk. Vi har fÄtt historiens svakeste regjering.