Nordiske toppledere varsler flere kutt
Plus
PĂ„ ett Ă„r har de nordiske allmennkringkasterne blitt flere hundre ansatte fĂŠrre. NĂ„ varsler toppsjefene ytterligere kutt â samtidig som kampen mot tech-gigantene og jakten pĂ„ relevans tilspisser seg.
(BERGEN): Under det nordiske toppmĂžtet for allmennkringkastere pĂ„ Nordiske Mediedager var fĂžrste spĂžrsmĂ„l til toppsjefene brutalt konkret: Hvor mange ansatte blir dere â egentlig? Svaret tegner et tydelig bilde: FĂŠrre. â Vi endrer hele NRK. Vi kommer til Ă„ bli fĂŠrre i Ă„r, og i Ă„rene fram til 2030, sier kringkastingssjef Vibeke FĂŒrst Haugen. Hos Sveriges Television (SVT) er 141 ansatte borte det siste Ă„ret. â Vi skal vĂŠre store og sterke, men vi mĂ„ anstrenge oss mer, sier toppsjef Anne Lagercrantz. Hos Yle har kuttene vĂŠrt enda kraftigere: 350 fĂŠrre ansatte â og flere kutt er varslet neste Ă„r. OgsĂ„ i Norge gĂ„r utviklingen samme vei. NRK skal ned til rundt 2800 ansatte innen 2030. â Skulle bare mangle at oppdraget vĂ„rt diskuteres. Ingen har hevd pĂ„ Ă©n sjanger eller plattform, sier FĂŒrst Haugen. Reality-debatt i Norge Samtidig benyttet TV 2-sjef Olav T. Sandnes anledningen til Ă„ utfordre NRKs prioriteringer. â Det er ikke samfunnsviktig for NRK Ă„ kjĂžre pĂ„ med reality, sier han. Han understreker samtidig at NRK har en viktig rolle. â Jeg synes NRK har en stor og viktig jobb som allmennkringkaster. Men de mĂ„ tĂ„le diskusjon om hvor de skal konkurrere â og ikke. For de kommersielle aktĂžrene er konkurransen fra globale tech-plattformer en gjenganger. â Ăkonomien gĂ„r godt, men konkurransen er tĂžff fra YouTube og andre amerikanske giganter, sier Ulla Pors. Hos TV4 meldes det om nedbemanning i fjor, mens TV 2 Danmark forventer gradvis fĂŠrre ansatte over tid. 42 milliarder i spill Til sammen sysselsetter kringkasterne i panelet nĂŠr 12.000 ansatte og omsetter for rundt 42,8 milliarder kroner. Bak tallene ligger en felles erkjennelse: Alle mĂ„ bli mer effektive â samtidig som de skal nĂ„ yngre mĂ„lgrupper, ta i bruk KI og stĂ„ imot konkurransen fra globale aktĂžrer. Krig og krise pĂ„ agendaen Allmennkringkasternes rolle i krisesituasjoner var ogsĂ„ et sentralt tema under toppmĂžtet. Erfaringene â sĂŠrlig fra Finland â preger diskusjonen. â Yle har egen beredskapsbunker og har i mange Ă„r Ăžvd jevnlig pĂ„ krig og krise. Forklaringen er en lang grense mot Russland, sier Yle-sjef Marit av BjĂžrkesten. NRK peker pĂ„ at nivĂ„et i Finland er vanskelig Ă„ matche. â Vi kunne brukt uendelig mye mer penger pĂ„ beredskap uten Ă„ komme opp pĂ„ finsk nivĂ„. Vi har et sĂŠrlig ansvar for Ă„ komme ut med nyheter, men ogsĂ„ mer enn det, sier Vibeke FĂŒrst Haugen. For Sveriges Television handler beredskap fĂžrst og fremst om publisering under press. â Det viktigste er Ă„ komme ut â ikke at det skal se bra ut. Vi mĂ„ planlegge og Ăžve for mange ulike scenarioer, sier SVT-sjef Anne Lagercrantz. OgsĂ„ i Norge trenes det jevnlig. â Vi har halvĂ„rlige beredskapsĂžvelser, sier TV 2-sjef Olav T. Sandnes. Schibsted inn â nye strukturer i Norden Det siste Ă„ret har Schibsted overtatt TV4 i Sverige og den finske kommersielle kringkasteren MTV â noe som preger markedet. â Schibsted har en tydelig strategi og jobber bredt med journalistikk, sier TV4-sjef Mathias Berg. Han avviser samtidig planer om ekspansjon til Norge. â Kommer TV4 Play i Norge? Jeg tror ikke det. En ny strĂžmmetjeneste i Norge tror jeg heller ikke er aktuelt fra oss â det finnes allerede flere der. I Finland beskrives eierskiftet som positivt â men krevende. â MTV er veldig fornĂžyd, men vi mĂ„ gjĂžre strukturelle endringer. NĂ„ er vi inne i nye forhandlinger. Med Schibsted har vi en solid, langsiktig eier, sier MTV-sjef Johannes LeppĂ€nen. TV 2-sjef Olav T. Sandnes peker pĂ„ en bredere nordisk trend: â Nesten alle kommersielle medier i Norden er eid av stiftelser. Det gir lange, stabile muligheter til Ă„ satse pĂ„ journalistikk.