Herold

Det mener NTNU-professor, som sier USA har vist seg inkompetente etter angrepet mot Iran.

- Tar man rapportene som kommer nå for god fisk, så er konklusjonen at krigen har vært totalt meningsløs.

Det sier NTNU-professor Jo Jakobsen til Dagbladet.

Han viser til meldingene, først omtalt av Axios, om at USA har levert en 14-punkts skisse til Iran om hvordan partene kan bli enige om å få slutt på krigen.

- På en måte virker dette som enda et innlegg, fra amerikanernes side, i en evigvarende sirkel av forsøk på å få forhandlingsballen til å rulle, sier Jakobsen.

- Hele greia er nesten ubegripelig inkompetent håndtert av amerikanerne, sier Jakobsen om krigen.

- Iran har vunnet

NTNU-professoren og statsviteren er helt klar på at Iran kan erklære seier, dersom partene kommer til enighet nå.

- Iran har vunnet. Regimet har overlevd, og Iran kan når som helst stenge av Hormuzstredet dersom de befinner seg i en konfliktsituasjon.

Jakobsen sier at skissen omtalt i Axios ikke kan sies å være en amerikansk seier. Han trekker fram den Obama-forhandlede atomavtalen med Iran, JCPOA, som en motsats. Trump trakk USA fra JCPOA-avtalen i 2018.

- Det er ingenting med memorandumet som er bedre enn atomavtalen fra 2015 til 2018, sier Jakobsen.

En av hovedbegrunnelsene for USA og Israels angrep mot Iran har vært å stoppe landet fra å anrike uran for å kunne utvikle atomvåpen.

Statsviteren påpeker derimot at USAs framtoning nå viser en klar vilje fra amerikansk side om at USA ikke ønsker å fortsette denne krigen.

- Iran kan, hvis de vil, erklære seier med stor tyngde og troverdighet, sier han igjen.

- Israel har en viktig rolle

Han tror heller ikke Iran kommer til å gi seg for amerikanske krav i de eventuelle forhandlingene fremover.

- De har ingen insentiver for å gi seg lett, det gjelder også atomprogrammet.

Men det er en tredje part i denne krigen. Israel og USA angrep Iran 28. februar.

Ifølge en israelsk myndighetskilde til Reuters kjente ikke israelerne til skissen USA har oversendt iranerne.

- Israel har en veldig viktig rolle, sier Jakobsen.

- De har et ønske om å gjennopta krigen og om å ødelegge så mye av Irans statsstruktur og regimets struktur som mulig. De vil pushe amerikanerne til å ikke inngå en avtale som er bra for Iran.

Han nevner blant annet at Israel to ganger tidligere har forsøkt å forpurre forhandlinger mellom USA og Iran.

Men:

- Samtidig er det grenser for hvor langt Israel kan gå overfor USA. De er avhengige av amerikansk støtte, og sier USA at «nå er det nok krig», da vil Israel ha et problem med å spolere en prosess en tredje gang.

Suez-øyeblikk?

I 1956 oppstod den såkalte Suez-krisen, etter at Egypts daværende president Gamal Abdel Nasser annonserte at landet ville ta kontroll over den ekstremt viktige Suez-kanalen, som tilbyr en snarvei mellom Rødehavet og Middelhavet.

To av datidens stormakter, Storbritannia og Frankrike, motsatte seg nasjonaliseringen heftig - og gikk til krig mot Egypt sammen med Israel.

Suezkrisen endte med at USA satt ned foten, og Frankrike og Storbritannia måtte trekke seg tilbake. I etterkant er det en bred oppfatning blant historikere om at Suez-krisen markerer sluttpunktet for Storbritannia og Frankrike som kolonielle supermakter, og et av startpunktene for USA som verdens desidert mektigste stat.

Igjen skaper en tynn skipspassasje problemer for en internasjonal stormakt. Denne gangen er det Hormuzstredet, ikke Suez, som er problemet.

Iran blokkerer det viktige oljestredet innenfra, USA utenfra.

- Suez-øyeblikket kan være et godt bilde på at amerikanerne aldri kommer tilbake som verdens sikkerhetsgarantist. Dette er et enormt prestisjetap for amerikanerne.

Jakobsen minner om at USA per 2026 er i en langt mektigere posisjon enn Storbritannia og Frankrike anno 1956.

- Men Iran-krigen er så håpløs og så ydmykende for amerikanerne, at andre land, ikke minst Kina, kan trekke lærdom av det når USA feiler i å ydmyke en regional aktør.

- Den globale marine- og luftmakta til USA har vist seg å ikke virke mot et land som Iran på hjemmebane.

- Gunstig for Kina

Neste uke skal Trump etter planen besøke Kinas Xi Jinping i Beijing. Jakobsen tror kineserne følger nøye med på krigens gang, og USAs forhandlingsforsøk nå.

- Kineserne er veldig opptatt av dette. Kina vinner mer enn de taper. USA har demonstrert en manglende evne til å oppnå mål, sier Jakobsen.

For i bakgrunnen lurer USA og Kinas rivalisering om Stillehavet, Sør-Kina-havet og Taiwan.

- Det gjelder ikke minst Taiwan, men Sør-Kina-havet generelt. Kina ønsker kontroll over dette området som er større enn Middelhavet. De ønsker å kunne stenge havet, og nå har USA gjort det de kan for å oppheve internasjonal rett, sier Jakobsen.

- Summa sumarum er Iran-krigen ganske gunstig for Kina, selv om de har tapt på mindre oljeimport fra Iran.

- Vil se det

Tilbake til USA og Iran. Amerikanerne har gitt iranerne 48 timer på å svare på skissen de har oversendt. Seinest tirsdag kveld ytret president Trump at Iran ønsker en avtale.

Jakobsen er på sin side mer usikker på om det blir en enighet mellom partene.

- Jeg har ikke særlig tro på at vi får det man kan kalle en avtale. Det har det vært snakk om i flere måneder allerede. Iran er også opptatt av å redusere konflikten, men de har også en stolthet over å ha lykkes med å overleve som regime, sier han og legger til:

- Iran har lang, lang erfaring med å være utholdende i krig - og å overleve sanksjoner.

NTNU-professor Jakobsen tror også iranerne nå er vant til Trump-administrasjonens lemfeldige bruk av tidsfrister.

- Iran er skeptiske til USA som forhandlingspartner og deres deadlines. Det er all grunn til å være skeptisk til om dette materialiserer seg i en avtale, jeg vil se det før jeg tror det, sier han.