Herold

Barn og unge som skader andre, har selv ofte med seg tung og vanskelig håndterbar psykisk og sosial bagasje.

Det kommer frem i en ny rapport laget på oppdrag fra Helsedirektoratet, basert på intervjuer med 120 fagfolk i skole, barnevern, helse, politi og justissektor i ni kommuner.

Hovedfunnet om at de fleste av disse barna har vanskelig bakgrunn, gjør at de trenger samtidig og koordinert hjelp på flere livsarenaer og fra flere instanser og tjenester, går det frem av rapporten.

– Store belastninger

– De barna og ungdommene vi her snakker om har gjerne selv vokst opp med store belastninger. Det kan være alt fra psykiske lidelser, omsorgssvikt, vold hjemme, fattigdom, rusmiddelproblemer og overgrep. Derfor er det så viktig at vi intensiverer og samordner innsatsen til alle utsatte barn og unge, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) til VG.

Noen felles kjennetegn går igjen, ifølge rapporten.

• Barn som utøver vold, har ofte selv blitt sviktet, og de er sjeldent bare «voldelige barn».
• Når barn og unge skader andre, er volden ofte bare et symptom. Mange lever med alvorlig omsorgssvikt og psykiske plager og lidelser. Og hjelpeapparatet kommer for sent i gang.
• De fleste barn og unge som utøver vold eller skadelig seksuell adferd, har selv vokst opp med store belastninger. Psykiske lidelser, omsorgssvikt, vold i hjemmet, fattigdom og rusmiddelproblemer går ofte igjen.

– Kan innholdet i en slik rapport bli oppfattet som et slags forsvar for barn og unge som skader andre?

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) svarer:

– En vanskelig og tung bagasje fra oppveksten forsvarer ikke at du har begått kriminalitet. Men det kan forklare hvordan det har gått så langt til at et barn eller en ungdom har blitt en person som utøver kriminalitet og som skader andre, sier Aas-Hansen til VG.

Et viktig funn i undersøkelsen er også at betegnelsen «barn og unge som skader andre» i liten grad benyttes i de tjenestene som er undersøkt.

• For eksempel kan atferdsutfordringer være ett av flere symptomer når spesialisthelsetjenesten vurderer psykiske diagnoser.
• I barnevernstjenesten, og i kommunale helsetjenester inngår atferdsutfordringer som regel som kun én av flere forhold som gir opphav til bekymringer og tiltak.

Kasteballene

Begge statsrådene er opptatt av å forhindre at unge blir kasteballer mellom ulike tjenesteytere og -nivåer uten at noen tar helhetlig ansvar for dem.

Hvilke skader er det så barn og unge påfører andre?

Det kan være voldsutøvelse, overskridelser av seksuelle grenser, krenkelser og ulike former for grenseoverskridende adferd.

– Jeg er bare veldig enig i at dette ikke skal bortforklares, men skal vi gjøre noe med problemet så må vi også tørre å gå inn i rotårsakene og se på hvorfor blir det sånn. Og når en del av disse forholdene går igjen og de reproduseres, så har vi som politikere også et ansvar for å forsøke å gå inn og bryte den sirkelen, spesielt når det gjelder barn og unge, understreker helseminister Vestre.

Får hjelp for sent

– I rapporten går det frem at en del barn lever med omsorgssvikt og får hjelp for sent. Hvorfor får de hjelp for sent?

– Jeg tror det ofte kan handle om å si fra. Mange har sagt før meg, at du ser det ikke før du tror det. Det er viktig at vi alle sammen er oppmerksomme på at barn kan utsettes for omsorgssvikt, for vold, for seksuelle overgrep. Vi vet at det er høye mørketall. Da må vi også klare å se det, særlig de av oss som jobber direkte med barn, svarer justisminister Aas-Hansen.

Ministrene viser til at fagpersoner også rapporterer om at barna selv ofte har prøvd å si fra. Men ikke blir fanget opp.

– Det tenker jeg er et dobbelt svik mot barnet. For det første har barnet en skadelig oppvekst. I tillegg varsler det uten at det blir fanget opp, beskriver justis-statsråden.

Både hun og Vestre understreker betydningen av kunnskap, som gjør at flere kan se hva som skjer.

– Vi må vite hva vi skal gjøre når vi for eksempel har mistanke om at barn lever i familier hvor det er utøves vold, legger hun til.

Undersøkelsen viser også at tjenesteapparatet sliter med å gi gode og sammenhengende tilbud til de barna og ungdommene som har flere, sammensatte problemer på én gang.

Vellykkede oppfølgingstiltak avhenger som regel av at man klarer å etablere et samordnet opplegg i hjemkommunen.

Her er det stor forskjell mellom kommunene, ifølge rapporten. Blant annet ved at det kan være vanskelig å finne fram til de kommunale tilbudene som finnes – særlig i de kommunene som ikke har SLT-koordinator.

– Hva er det å hente på bedre samhandling mellom de ulike tjenestene, helseminister?

– Veldig mye, og det bekrefter jo rapporten også. Det er vel en av de tydeligste anbefalingene i rapporten. Og det er jo fordi at alle mennesker som bor i Norge lever jo livene sine der de er. De lever ikke på et bestemt forvaltningsnivå, i en bestemt «silo», eller i et bestemt politisk ansvarsområde, svarer Vestre.