Herold

Arina Aamir (H) i Oslo bystyre ber partiet stemme for et foreslått nikabforbud i Stortinget. En nikabbruker NRK har snakket med, frykter konsekvensene.

Saken oppsummert:

• Fatima, som frivillig bruker nikab i Norge, advarer mot et foreslått forbud mot heldekkende ansiktsplagg.
• KrF-representanter foreslår å utvide det norske forbudet til offentlige rom.
• Kritikere av forbudet mener det kan bidra til å isolere kvinner og begrense deres muligheter for deltakelse i samfunnet.
• Motstandere av nikab ser det som et symbol på kvinners undertrykkelse.
• Erfaringer fra Danmark, hvor et slikt forbud er innført, viser få siktelser. En islamforsker synes lite tyder på at forbudet har bidratt til å isolere kvinner.

Vi ser bare øynene hennes. «Fatima» skjuler resten av kroppen med sjal.

– Det er mitt eget valg å bruke nikab. Jeg har aldri hørt om kvinner som har blitt tvunget til det i Norge, sier kvinnen i 40-årene til NRK.

Danskene har forbudt plagget hennes på offentlige steder. Det samme har Frankrike.

Vi har allerede forbud i skoler og barnehager. Nå vil KrF-representanter utvide det norske forbudet mot heldekkende ansiktsplagg – som nikab og burka – til å gjelde offentlige steder i hele Norge.

Ekteparet ønsker ikke et tildekkingsforbud.

De får støtte fra Arina Aamir (H) i Oslo bystyre. Hun legger press på Høyre om å stemme for.

– Dette plagget representerer tanken om at menn eier kvinner, mener politikeren.

– Slik er det ikke for meg, sier Fatima.

Om Aamir får med seg eget parti, mangler bare Senterpartiets støtte for å få gjennom forslaget i Stortinget. Sp sier de ennå ikke har bestemt seg, mer om det lengre ned i denne saken.

– Mannen min er skeptisk

Fatima er ikke kvinnens egentlige navn. NRK har valgt å anonymisere henne og mannen hennes. Vi kjenner identiteten deres.

Derfor anonymiserer NRK ekteparet

NRKs kilder skal som hovedregel identifiseres. Det gjør det enklere for leserne å kunne vurdere deres troverdighet.

Unntaksvis bruker NRK anonyme kilder for å få frem viktig informasjon. Da skal vi være spesielt aktsomme i kontrollen av opplysninger.

Vi har kommet i kontakt med ekteparet i denne artikkelen gjennom tankesmien Minotenk – en politisk uavhengig tankesmie som arbeider med minoritetspolitiske spørsmål.

Ekteparet ønsker kun å snakke med NRK dersom de får stille anonymt. Kvinnen forteller at hun har opplevd flere skremmende hendelser fordi hun bruker nikab. De frykter for deres egen sikkerhet dersom navnene blir kjent.

NRK har valgt å anonymisere dem fordi vi mener fordelene oppveier ulempene; det er viktig å få personer som vil bli berørt av et eventuelt tildekkingsforbud, i tale.

De bor i en mellomstor landbruksbygd på Østlandet.

– Mannen min er faktisk skeptisk til at jeg bruker nikab. Jeg vil ikke at noen skal tro at han kontrollerer meg, sier Fatima.

– Vi har diskutert det mye, og jeg har foreslått at hun skal slutte å bruke nikab, sier mannen.

Han frykter at kona kan bli utsatt for trakassering eller i verste fall bli angrepet. Flere skremmende opplevelser har fått ham til å tenke:

Fatima skal ha fått slengt kommentarer etter seg på gata. En gang følte hun seg truet.

– Nikab er tross alt ikke påbudt i islam. Men det er hennes valg.

«Fatima» forteller at hun har hatt ubehagelige opplevelser på grunn av nikab-bruken.

Lenge brukte Fatima hijab og viste ansiktet sitt offentlig. For to år siden byttet hun til nikab.

Gaza-krigen var utløsende.

– Da ville jeg vise at jeg er en fri kvinne som ikke er redd for å markere min religion offentlig. Slik utfordrer jeg stereotypier om at muslimske kvinner er undertrykte, sier hun.

– Jeg deltar jo i samfunnet og gjemmer meg ikke.

– Du gjemmer jo ansiktet ditt?

– Men jeg gjemmer ikke meg. Selv om ansiktet er dekket, er jeg fortsatt der.

– I enkelte muslimske land håndheves strenge klesregler og kvinner kan straffes for ikke å dekke seg til. Hva tenker du om det?

– Da er det tvangen og ikke plagget som er undertrykkende, svarer Fatima.

Barna velger selv

Fatima steller i hagen mens NRK er på besøk – prydbuskene fortjener en stuss. Sønnen napper henne i kjolen og hun løfter ham opp.

Ekteparet har også flere døtre. De går med håret og ansiktet fritt.

– Vil du at de skal bruke nikab i fremtiden?

– Det hadde vært fint, men tiden får vise hva de velger.

Ekteparet har flere barn.

Hva gjør Fatima dersom forbudet blir vedtatt?

– Kanskje fortsetter jeg å bruke nikab uansett. Hvis ikke, vil det kanskje påvirke hvor mye jeg bruker offentlige tjenester og deltar i samfunnet.

– Ikke et fritt valg

Et forbud kan styrke likestillingen i Norge, mener Arina Aamir i Oslo Høyre.

– Det viktigste vi kan kjempe for, er vestlige verdier. Dette er plaggene som terroristene i Afghanistan tvinger på kvinner.

Negativ sosial kontroll

Negativ sosial kontroll kan defineres som press, oppsyn, trusler eller tvang som systematisk begrenser noen i sin livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer dem i å ta selvstendige valg om eget liv og fremtid.

Eksempler kan være begrensning av selvbestemmelse over religion, jobb, seksualitet og klær.

Klesstil som bryter med familien eller gruppens normer for akseptert bekledning kan utløse æresrelatert vold, skriver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

I 2021 undersøkte Proba omfanget av negativ sosial kontroll blant unge i Norge. 5 prosent oppga at de ikke selv får velge om de skal bruke religiøse klær eller symboler.

Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Proba samfunnsanalyse.

Nikab og burka er uforenlig med norsk kultur, mener hun.

– De tar fra kvinner stemmen og muligheten til å delta i samfunnet.

Arina Aamir representerer Høyre i Oslo bystyre. Hun liker KrFs foreslåtte tildekkingsforbud.

Aamir er selv stolt muslim.

– Mange imamer sier det samme: Disse plaggene er ikke religion, det er ukultur.

Dette er de omstridte hodeplaggene

Det arabiske ordet hijab brukes om slør eller forheng som skjuler personer eller gjenstander.

Først på 1970-tallet ble det brukt entydig om hodeplagg og den islamske kvinnedrakten.

Det finnes flere typer tildekkende plagg. Noen eksempler er:

• Hijab: Ligner et skaut og dekker ikke ansiktet.
• Chador: Heldekkende drakt som ikke dekker ansiktet. Vanligst i Iran.
• Nikab: Dekker ansiktet med en smal åpning foran øynene.
• Burka: Heldekkende drakt som også dekker øynene med et slags gitter. Stammer fra Afghanistan.

Kilde: Store Norske Leksikon og Britannica

Flere kvinner protesterte da Danmark forbød nikab og burka på skoler.

– Hvorfor skal staten bestemme hvilke klesplagg kvinner skal få bære?

– Disse kvinnene har ikke et fritt valg. De undertrykkes og er tvunget til å bruke plaggene. Og de som gjør det av såkalt fri vilje, har bare blitt opplært til det gjennom barndommen.

– Så de vet ikke best selv?

– Jo, men flere har blitt lært til å leve i en falsk virkelighet.

Burkakledde kvinner utenfor en klesbutikk i den afghanske byen Herat.

«Marginalt problem»

Aamir forteller at hun ser flere enn før som bruker nikab.

Men regjeringen har ikke planer om å utvide dagens forbud.

– Dette er et fenomen som synes å ha svært begrenset utbredelse i Norge i dag, sa justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) nylig.

Minotenk har anslått antallet til 50–100 personer. Daglig leder Linda Noor forteller at hun har pratet med personer i muslimske miljøer om forslaget.

– Tilbakemeldingene er at nikab er et marginalt fenomen og at oppfatningen er at bruken heller har gått ned enn opp de siste årene, sier Noor.

Høyre-representant er skeptisk

Slik svarer stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H) på Aamirs krav:

– Jeg er veldig enig i intensjonen til forslaget, men tviler på at det kan tjene formålet.

Samtidig er Farahmand åpen for å endre mening.

– Jeg tror vi skal diskutere dette i gruppa først.

Skepsisen hans er todelt.

– Jeg frykter at disse kvinnene kan bli fullstendig isolert. Mennene som tvinger dem til å bruke plaggene, lar dem ikke ferdes offentlig uten å ha dem på.

Og:

– Det kan være vanskelig å håndheve.

Et alternativ er å følge opp familiene og personene som bruker heldekkende plagg mye tettere, foreslår stortingsrepresentanten.

Nå ligger det foreslåtte tildekkingsforbudet hos justiskomiteen. Innstillingen deres er ventet i løpet av mai.

85 siktelser i Danmark

Våre danske naboer forbød tildekking av ansiktet i offentlige rom i 2018.

Hvordan har det gått?

– Det har ført til et ekstremt lavt antall siktelser og bøter, sier den danske islamforskeren Thomas Hoffmann.

Han forteller at lite tyder på at forbudet har bidratt til å isolere kvinner.

NRK har fått innsyn i ferske tall på siktelser i Danmark siden 2018. De viser at:

• 85 siktelser har blitt utstedt til 66 gjerningspersoner.
• 10 av sakene endte uten fellende avgjørelse.
• Den vanligste sanksjonen er bøter.

Peker på to årsaker

Forslag om tildekkingsbud fra vestlige politikere skyldes to ting, mener Hoffmann:

1. De er ikke vant med religiøs «hypervisibilitet».

– Det vil si tydelig markering av religiøs tilhørighet i offentligheten – spesielt med hijab som markør, forklarer forskeren.

1. Enkelte mener religiøse klesplagg bryter med likestilling.

– Men ikke glem at protester om hijabs legitimitet og kvinnens rolle i samfunnet også utfoldes intenst i den islamske verden, påpeker Hoffmann.

Flere demonstrerte i København etter at den første boten for bruk av nikab ble gitt.

– Er slike forbud realpolitikk eller symbolpolitikk?

– Jeg mener symbolpolitikk også kan være realpolitikk. Mange av samfunnets bærende verdier og institusjoner markeres og kultiveres symbolsk, svarer Hoffmann.