Herold

– Det går ikke an å beskrive hvordan det føles, jeg kan ikke være den moren jeg ønsker, sa Samrawit om livet som lam mamma.

Kommunen snur, til en viss grad

De siste månedene har familien ventet i spenning

– Har overhode ikke tatt hensyn

Fortsetter å kjempe

26 år gamle Samrawit Tesfay har to barn og er lam fra livet og ned. Ingen vet om - eller når - hun blir frisk.

– Hvem kan hjelpe meg, er det ingen i Norge som kan hjelpe meg?, spurte en fortvilet mor under et tidligere intervju med RA Stavanger.

Stavanger kommunen mener hun ikke har krav på en brukerstyrt personlig assistent.

Småbarnsmor Samrawit (26) er lam fra livet og ned: – Kan ikke være den moren jeg ønsker

Hun har tidligere fått avslag om BPA tre ganger. Til tross for flere søknader, fri rettshjelp og oppfordring fra Statsforvalteren.

Kommunen avslo søknaden fordi hun allerede fikk hjemmesykepleie, hjemmehjelp, støttekontakt og trygghetsalarm.

Samrawit legger vekt på at hun ikke kan planlegge sine behov etter når hjelp er tilstede.

– Jeg har et stort behov for å kunne komme meg på toalettet når jeg vil. Det er veldig vanskelig å vente opptil en time fra behovet melder seg til jeg får hjelp, det er nedverdigende, forklarer hun.

Like før desember kom svaret.

– Først gråt jeg av glede, så av fortvilelse, sier Samrawit.

*Innvilget personlig assistent, står det i kommunens siste vedtak. *

Selv om hun ikke faller inn under retten til BPA vil kommunen nå la henne organisere støttekontakt, miljøtjeneste og renhold selv. Sammen med sin BPA.

Nå vil hun få 12 timer med en BPA i uken, de neste seks månedene. En prøveordning til det beste for barna.

Ingen vet hvorfor Samrawit er lam, og kommunen understreker at prognosene hennes fremdeles er uvisst.

Hennes søster Senait Tesfay, er godkjent som assistent.

Kommunen har tidligere pekt på at søstrene ikke egner seg som arbeidsleder eller assistent.

Likevel kommer familien til å klage på vedtaket.

*– *12 timer i uken rekker jo kun til å hente og levere i barnehage. De tar overhode ikke hensyn til at hun ikke er i stand til å lage mat selv eller at hun har behov for at det er noen sammen med henne når barna er hjemme, sier Birgit Hjelbak.

Hjelbak er de eritreiske søstrenes norske familie. Et ansvar hun har tatt for å hjelpe, helt frivillig.

– Det er positivt at hun har fått ja. Men kampen må bare fortsette, så får vi feire en bitteliten seier akkurat nå, sier Hjelbak.

Fryktet det verste – nå kan de juble: – Tusen takk til alle som har jobbet iherdig for oss Kutt i sykehjemsplasser gir eldre tvil og usikkerhet