Herold

De rødgrønne partiene er enige om en stortingsmelding om kjernekraft. – En ny trenering, sier Hans Edvard Askjer (KrF).

Tirsdag skrev E24 at de rødgrønne partiene har dannet flertall om en stortingsmelding om kjernekraft.

KrF og Frp er kritiske og mener dette bare vil utsette kjernekraften.

– Det er en ny trenering, det. Det er dessverre som forventet, sier energipolitisk talsperson Hans Edvard Askjer (KrF).

– Er det klokt å gå raskt frem med kjernekraft?

– Det som er klokt er å rydde veien og lage et lovverk som gjør oss i stand til å komme videre. Det vil også gi et signal til dagens unge om at det er spennende muligheter her. Dette skal gjøres godt og grundig, men jeg ser ingen grunn til å vente med å starte.

Kritiserer Senterpartiet

Både Askjer og Richard Spets (Frp) er særlig kritiske til Senterpartiet, som er med å sikre flertall for en stortingsmelding.

– Senterpartiet skuffer over 60 norske kommunerDette viser til at 60 kommuner er medlemmer av sammenslutningen Norske kjernekraftkommuner (NKK). når de nå går inn for å skrinlegge kjernekraft på ubestemt tid, sier Spets.

– Det brukes ofte som argument mot kjernekraft at det tar lang tid å bygge ut, men det er ikke rart når venstresiden konsekvent setter kjernekraft på pause, sier Spets.

Stortingsrepresentant (Frp).

Han påpeker at Frp har fremmet flere forslag for å få fart på kjernekraften.

– Vi kommer til å trenge store mengder kraft i tiden som kommer, og jeg hadde i det minste trodd at Senterpartiet var interessert i å se på løsninger. Jeg forventer at Senterpartiet i det minste setter en kort og tydelig tidsfrist for stortingsmeldingen.

– Velkommen etter

Høyre har tidligere fremmet forslag om en stortingsmelding om temaet, påpeker Aleksander Stokkebø (H).

– Velkommen etter! Vi har fra dag én vært tydelig på at regjeringen i kjølvannet av utvalgets rapport og høringen må legge frem en egen stortingsmelding om kjernekraft, slik at vi kan få en bredest mulig forankring bak de lange linjene, sier Stokkebø.

Stortingsrepresentant (H).

– Samtidig virker det fullstendig uklart hva partiene egentlig er enige om og vil oppnå. Det er symptomatisk på Støre-regjeringens energipolitikk de siste årene. Det er ingen klar retning eller gjennomføringsevne.

Han sier at han ønsker en grundig og ansvarlig prosess.

– Men prosessen bør drives fremover, ikke treneres. Forslagene våre handler om å stake ut en tydelig retning og komme i gang med utredninger og avklaringer av reguleringer og lovverk, som vil være viktig inn mot en slik stortingsmelding.

Slår tilbake mot SV

SV-nestleder Lars Haltbrekken sier at han vil unngå et «uansvarlig» hurtigløp fra Høyre og Frp. Derfor vil SV stemme for en stortingsmelding, selv om partiet ikke støtter kjernekraft.

– I motsetning til hva Haltbrekken påstår, ser ikke Høyre på kjernekraft som en pølsebod, sier Stokkebø.

– Det er en kjent sak at SV er glad i byråkrati for næringslivet, men jeg kan berolige alle landets pølsemakere med at de aldri vil måtte søke konsesjon etter atomenergiloven. De strenge kjernekraft-reguleringene vil være i en helt annen liga. Høyre vil aldri kompromisse på sikkerhet og ansvarlighet, sier han.

– Ikke enten-eller

For noen år siden var det få partier som snakket om kjernekraft. Landsmøtet i KrF vedtok støtte til kjernekraft i 2023. Siden da har flere andre partier også blitt positive, som Frp og Høyre.

– Hva skjedde?

– Kjernekraft er en stabil, grønn og arealeffektiv måte å løse kraftproblemet på, sier Askjer.

– Kjernekraftutvalget påpeker at Norge egner seg for kjernekraft. Vi mener vi kan ha på plass et modulært kjernekraftverk i 2040, sier han.

– Hva med å satse på vindkraft, som er raskere, billigere og ikke har radioaktivt avfall?

– Jeg sier ikke at vi skal stå på stasjonen der heller. Vi må ha nok billig kraft til privatpersoner og industri. Men sol- og vindkraft har arealmessige konsekvenser, og det er masse konflikter. Men det er ikke et enten-eller, vi trenger begge deler.

– Miljødirektoratet sier klimamålene krever inntil 96 TWh mer kraft. Kan Stortinget bli enig om en helhetlig kraftplan?

– Det er helt riktig. Det er store sprik i anslagene på fremtidig kraftbehov. Men hvis vi ikke stiller kraft til rådighet, vil en del industri som vi kunne fått, ikke etablere seg. Og noe industri vil kunne flytte andre steder, sier Askjer.

– Det er litt av grunnen til at sprikene i anslagene blir så store. Vi mener vi må bli mer offensive og lage en plan som sikrer konkurransekraftige strømpriser.