Harstad Tidende holder til i Harstad og er regionavis for kommunene Harstad, Tjeldsund, Kvæfjord, Evenes og Ibestad

Stor-Israel – en religiøs årsak til konflikt i Midtøsten

Du leser nå en meningsartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Av: Kåre Nordgård, Harstad

Religion kan brukes til så mangt, også til å hente støtte til krig og erobringer. Tyske soldater brukte under andre verdenskrig beltespenner og annet utstyr med innskriften «Gott mit uns» og amerikanere har lenge kalt landet sitt «Gods own country». Da president Trump ble spurt av journalister om han trodde Gud sto på hans side i krigen mot Iran svarte han: «Det gjør jeg, fordi Gud er god»!

Enkelte politiske og religiøse miljøer i Israel oppfatter landet sitt som utvalgt av Gud, og dette mener de gir dem rett til å gjøre hva de vil. Den høyreekstreme israelske finansministeren Betzael Smotrich erklærte 9. april i år at Israel vil utvide sine grenser i Gaza, Libanon og Syria. Målet er å etablere et Stor-Israel.

Ideen om et Stor-Israel refererer til en politisk-religiøs visjon om at Israel skal strekke seg langt utover landets nåværende grenser. Ideen er knyttet til bibelske tekster som omtaler et land som strekker seg fra Nilen til Eufrat.

Dette er aktualisert etter at Israel har bombet store deler av sørlige Libanon, drept over ett tusen libanesere og tvunget en million på flukt. Israelske soldater inntar nå dette området. Fra før har Israel okkupert Golan-høydene som tilhørte Syria, de har også etablert baser i Syria utenfor disse høydene og de kontrollerer store deler av Gaza.

Vestbredden er et problem for dem. Området er okkupert av Israel, og her lever over tre millioner palestinere som har bodd her i mange generasjoner. De presses nå ut for at israelske bosettere skal få plass. FN skriver i en rapport at over 36.000 palestinere er fordrevet fra Vestbredden siste året, og over 500 er drept av bosettere eller soldater, derav 55 barn. Det som foregår der er brutalitet og menneskeforakt satt i system.

Gjenger av bosettere kommer ofte om natten, drar palestinske familier ut av husene sine som deretter settes fyr på. De som protesterer blir skutt med våpen som regjeringen har delt ut. Husdyra skytes, vannkilder forgiftes og senere sendes ofte bulldosere for å rive opp eldgamle oliventrær som ofte er familiens eneste inntektskilde. Israelske soldater står og ser på uten å gripe inn.

Aftenposten skriver 7. april om 14-åringen Jad som ble skutt i brystet av israelske soldater. Mens han blødde i hjel sto seks israelske soldater rundt ham og så på. Ambulanse eller familien fikk ikke nærme seg ham. Liket tok soldatene med seg og familien har ikke fått gravlagt ham.

Svært få israelere er til nå straffetfor å ha drept en palestiner. Derimot har Knesset (nasjonalforsamlingen) vedtatt en lov om obligatorisk dødsstraff innen tre måneder for palestinere som dreper en israeler.

Vi kan ikke lenger snu ryggen tilfolkemordet som foregår i Israel. Israel er en terrorstat som ikke bryr seg om menneskerettigheter eller internasjonale lover og må behandles deretter.