Gjenforening står ikke lenger i grunnloven
Nord-Korea definerer Sør-Korea som en separat stat. Alle referanser til gjenforening er fjernet i en revidert grunnlov, melder nyhetsbyrået Yonhap.
Tips oss!
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Nord-Korea har revidert sin grunnlov og fjernet henvisning til en gjenforening med Sør-Korea, samtidig som atomvåpenprogrammet fremheves, ifølge nyhetsbyråer.
Den reviderte grunnloven er et nytt steg i retning av en enda mer fiendtlig politikk fra Pyongyang mot naboen i sør, ifølge nyhetsbyrået AFP.
En klausul som slår fast at Nord-Korea «kjemper for å realisere gjenforeningen av mødrelandet», er fjernet fra den siste versjonen av grunnloven, som ble presentert på en pressekonferanse i Sør-Koreas gjenforeningsdepartement.
Det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap melder at Nord-Korea har revidert sin grunnlov slik at den nå definerer Sør-Korea som en separat stat. Alle referanser til gjenforening er fjernet, noe som formaliserer lederen Kim Jong-uns politiske skifte, melder Yonhap.
Spekulasjoner om Trump-møte
I den reviderte grunnloven står det at Nord-Korea skal fortsette å utvikle atomvåpen med mål om å forhindre krig, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Videre står det at Kim Jong-un er statsoverhode, og at han leder kommisjonen som har makt til å bruke landets atomvåpen.
Det spekuleres på om det kan skje et nytt toppmøte mellom Kim og USAs president Donald Trump når Trump etter planen reiser til Kina i neste uke. I fjor sa Trump at han var «100 prosent» åpen for et møte. De to møttes både i 2018 og i 2019.
I skyggen av Iran-krigen
I skyggen av USAs og Israels angrepskrig mot Iran har Nord-Korea ifølge eksperter forsøkt å styrke sin posisjon som atommakt, ifølge eksperter. Trump har blant annet begrunnet de massive angrepene med at de skal kunne hindre Iran i å ha muligheten til å utvikle atomvåpen i framtiden.
Iran har benektet at de har noen slike ambisjoner, og verken FN-inspektører eller amerikansk etterretning har funnet noen beviser for at landet har et aktivt atomvåpenprogram. USA, Israel og Nord-Korea er derimot blant de ni landene i verden som har atomvåpen.
Forsoningsvilje fra Seoul
Sør-Koreas president Lee Jae Myung har siden han tiltrådte i juni forsøkt å bedre forholdet til Nord-Korea.
Nord-Koreas leder Kim Jong-un har imidlertid kalt Sør-Koreas tilnærmelser en «klønete, villedende farse og et dårlig stykke arbeid».
Under partikongressen i Pyongyang i vinter sa Kim at Nord-Korea «absolutt ikke har noe å gjøre med Sør-Korea og permanent vil utelukke Sør-Korea fra kategorien landsmenn».
Samtidig åpnet han for at Nord-Korea kan «komme godt overens» med USA dersom Washington anerkjenner landets atomstatus.
«Lovløs sone»
Ifølge analytikere har Nord-Korea den siste tiden trappet opp utviklingen av våpen og sementert sin status som atommakt. Det har skjedd i en tid der internasjonale normer tilsynelatende har brutt sammen.
Siden USA sammen med Israel gikk til krig mot Iran 28. februar har Nord-Korea gjennomført fem rakettoppskytinger, ifølge nyhetsbyrået AFP. Fire av dem skjedde i april – noe som er det mest på en måned siden 2024.
Dette er tilsynelatende et ledd i en «sofistikert strategi», ifølge Lim Eul-chul, Nord-Korea-ekspert ved Kyungnam-universitetet i Sør-Korea.
– Det nåværende globale sikkerhetslandskapet er forvandlet til en «lovløs sone» der eksisterende internasjonale normer ikke lenger fungerer, sa Lim til AFP i slutten av april.
– Nord-Korea utnytter dette vakuumet til å gjøre sitt atomarsenal komplett, tilføyer han.