Herold

Grupplederne i MDG, Ap, Sv, Rødt, Venstre og Senterpartiet går i rette med FrPs landsmøte.

Fremskrittspartiet hevder etter sitt landsmøte at klimapolitikken truer norsk beredskap. Det er en påstand det er verdt å ta på alvor – men også helt nødvendig å korrigere.

Beredskap og sikker tilgang på energi er avgjørende for et moderne samfunn. Nettopp derfor blir det feil når klimapolitikken utpekes som problemet.

Den største trusselen mot norsk beredskap er nemlig klimaendringene.

Vi ser det allerede. Mer ekstremvær gir flere flommer, ras og stormer som rammer veier, strømnett og kritisk infrastruktur. Dette er ikke et fremtidsscenario, men en utvikling som pågår her og nå. Manglende klimatilpasning svekker beredskapen.

Det er riktig at et mer elektrifisert samfunn kan være sårbart ved strømbrudd. Men også dagens energisystem er utsatt, blant annet gjennom avhengighet av transport, leveranser og internasjonale forhold. Konflikter og flaskehalser i land langt vekk påvirker oss direkte.

Løsningen er derfor ikke å bremse omstillingen, men å gjøre den robust og godt planlagt. Lokal kraftproduksjon, energilagring og styrket beredskap i strømnettet kan redusere sårbarheten betydelig. Samtidig må omstillingen gjennomføres på en måte som oppleves rettferdig og som tar hensyn til ulike behov og økonomiske forutsetninger. Skal vi lykkes, må folk ha reell mulighet til å være med på endringene.

Frp viser til «teknologinøytralitet» - noe som høres balansert ut. I praksis innebærer det imidlertid å se bort fra at ulike løsninger har ulike konsekvenser. Fossile energikilder bidrar til klimaendringer, som igjen svekker beredskapen. Dette kan ikke behandles som et nøytralt forhold.

Det er gode grunner til å diskutere hvordan klimapolitikken utformes. Tiltak må fungere i praksis, og beredskapshensyn må inngå i vurderingene. Men beslutninger må også ta hensyn til konsekvensene av klimaendringer.

Skal vi styrke norsk beredskap i en mer urolig og uforutsigbar verden, må vi både kutte utslipp og bygge et mer robust samfunn. Å sette disse hensynene opp mot hverandre gir ikke gode løsninger – det er en avsporing.