2600 virksomheter i Norge eies av 414 mennesker med norsk statsborgerskap som bor i Sveits. For dårlig skatteavtale, mener Tax Justice Norway.

Dette eier nordmenn i Sveits

2600 virksomheter i Norge eies av 414 mennesker med norsk statsborgerskap som bor i Sveits. For dårlig skatteavtale, mener Tax Justice Norway.

Kort fortalt

Annonsørinnhold

Buffer: SÃ¥ myeanbefales du

- Ikke som vedtatt

Annonsørinnhold

Norges mest eksklusive penn:En investering i eleganse

Milepæl

- I ferd med å skje

1000 virksomheter

Hadde intim hemmelighet

Sveits

Fjernes med tvang: - Meningsløst

Kompliserte strukturer

Ankes av statsadvokaten

Mer om

Tax Justice Norge-rapport:

Tax Justice Norge (TJN) har analysert det nye registeret for reelle rettighetshavere.

Andreas Fjeldskår fra TJN påpeker at mange virksomheter ikke har registrert seg, og at grensen for registrering er for høy.

TJN ønsker å senke eierandelen for registreringsplikt til 5 prosent eierskap, mens politikerne er avventende.

Registeret er en milepæl, men fortsatt utilgjengelig for mange, selv de som har lovlig tilgang.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Sveits er faktisk det landet, utenom Norge selv, som har flest eiere av norske virksomheter boende i landet sitt. Det gjelder 30 prosent av alle norske virksomheter eid fra utlandet, viser en analyse Tax Justice Norway (TJN) har gjort av det nye registeret for reelle rettighetshavere.

Det spesielle med eierne i Sveits er at de er norske statsborgere.

• Det norske eierskapet i Sveits er veldig interessant i lys av den norske skattedebatten. Vi har et ekstremt dÃ¥rlig skatteavtalene med Sveits, med smutthull, som forskere har pÃ¥vist. Det er derfor de flytter, sier daglig leder Andreas FjeldskÃ¥r i TJN.

En analyse TJN har gjort av det nye registeret for reelle rettighetshavere, viser altså at drøyt 2600 virksomheter er eid av 414 nordmenn, med norsk statsborgerskap, bosatt i Sveits.

TJN ville finne ut hvorvidt det nye registeret er blitt slik Stortinget ville, da de enstemmig vedtok å opprette det i 2015. Da het det at alle skulle ha tilgang og at man skulle «sikre åpenhet om eierskap i norske selskap og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking».

Men slik ble det ikke, ifølge TJNs ferske rapport «Skjult eierskap i Norge».

• Det mest interessante ved det nye registeret, er at det fortsatt finnes sÃ¥ mange muligheter til Ã¥ gjemme seg, sier FjeldskÃ¥r.

Det begrunner han med to ting: Over 79000 virksomheter har ikke registrert seg i registeret, selv om de er pålagt det av Brønnøysundregisterene. Og TJN vet ikke hvorfor de ikke har svart.

Grensen for å registrere en reell rettighetshaver, en fysisk person bak et selskap, en selskapsstruktur eller en stiftelse, er 25 prosents eierskap. Alle personer med under 25 prosents eierskap er ikke med i registeret.

TJN vil ha eierandelen for pliktig registrering ned i 5 prosents eierskap, mens politikerne er mer avventende.

Uansett barnesykdommer og svakheter ved den nye registeret, er det en milepæl for TJN i det hele tatt å få et register over reelle eiere. Det snublet i en EU-dom om personvern for noen år tilbake, har ifølge TJN vært knyttet til regjeringens antihvitvaskingsarbeid og er nå tilgjengelig for utvalgte grupper.

Blant dem registeret er tilgjengelig for, er sivilsamfunnsorganisasjoner som TJN, kontrolletater og media. Men bare til en viss grad. Man må ifølge TJN ha «bachelor i IT» for å laste ned de API-filene som er tilgjengelige nå. Brønnøysundregistrene, som administrerer den nye løsningen, har ikke fått penger til å lage en brukervennlig løsning.

Derfor har TJN selv laget en innsynsløsning som skal gjøre registeret tilgjengelig for flere.

• Det er ikke betenkelig i seg selv at virksomheter eies fra utlandet, understreker FjeldskÃ¥r.

Han sier likevel at utenlandsk eierskap kan ha sikkerhetspolitisk og skattemessig betydning, og at vi derfor må vite hvem de er.

Blant annet annet offentliggjorde TJN, via Dagsrevyen onsdag, det iranske, kinesiske og russiske eierskapet til virksomheter i Norge.

Ifølge TJNs rapport har 10 prosent av de virksomhetene som har gitt opplysninger til registeret, eierskap i utlandet.

Drøyt 1000 virks0mheter er eid fra Kina, Russland og Iran.

I alt har drøyt 70 prosent av virksomhetene som omfattes, gitt opplysninger til den nye registeret. I tillegg kommer drøyt 10 prosent som oppgir ikke å ha reelle rettighetshavere. Rundt 16-18 prosent av den rundt halve millionen virksomheter (selskaper og stiftelser) som er omfattet, har altså ikke gitt noen opplysninger. I tillegg er det krysset av både for døde personer og for små barn.

TJN vet ikke hvorfor.

Skatteparadis er definert som en stat med høyt hemmelighold og lav skatt. Og Sveits regnes som et slikt, til tross for at landet faktisk har formueskatt.

• Norge frasier seg all beskatning sÃ¥ lenge du ikke har eiendom i Norge. Og noen kantoner i Sveits krever ikke inn formuesskatten, sier FjeldskÃ¥r.

På topp i Financial Secret Index (laget av Tax Justice Network) er: USA, Sveits, Singapore, Hongkong, Luxembourg, Tyskland og Nederland, i den rekkefølgen.

Mens Corporate Tax Haven Index (laget av Tax Justice Network) lister opp følgende rekke fra toppen: De Britiske Jomfruøyene, Cayman-øyene, Bermuda, Sveits, Singapore, Hong Kong og Nederland.

Det er relativt få norske virksomheter som har eiere eller eierselskap registrert i øystatene som er skatteparadiser, men altså 2600 i Sveits, og nær 500 i USA.

28 prosent av virksomhetene har registrert mellomliggende virksomheter, viser TJNs analyse av registeret for reelle eiere.

De mest komplekse eierkjedene har inntil 17 virksomheter mellom rapporteringspliktig virksomhet og reelle rettighetshavere.

Ellers viser TJNs analyse at omtrent 10 prosent av «kritisk infrastruktur» i Norge, som kraftverk, eies fra utlandet.