Herold

Sykefraværet i Finnmarkssykehuset har økt med 19 prosent siden 2019.

– Løfter vi blikket litt, ser vi nasjonalt at sykefraværet i Norge har gått betydelig opp i samme periode. Hele Norge er mer syke enn tidligere, sa Andreas Ertesvåg, avdelingsleder for HMS, under forrige styremøte i Finnmarkssykehuset.

Sykefraværet er samtidig høyest hos de yngste arbeidstakerne.

– Tidligere var det sånn at de yngre arbeidstakerne hadde et lavere sykefravær. Men det er blant de yngre, de under 40, at sykefraværet øker mest. I fjor var det faktisk aldersgruppen 30 til 39 som hadde det høyeste sykefraværet i foretaket, opplyste Ertesvåg.

Sykehuset har så langt ikke et klart svar på hvorfor de yngre er sykere, men Ertesvåg mener det er sammensatt.

– Det pekes blant annet på de psykososiale diagnosene rundt stress og utbrenthet. Det kan også ses i sammenheng med verdensbildet. Det er urolige tider. Rentene øker. Alt er dyrt. Det skaper en totalbelastning som er med på å påvirke alle, forklarte han til styret.

Økt med 15 prosent

Både operasjonssykepleiere og helsefagarbeidere peker seg ut med et sykefravær på 20 prosent. For operasjonssykepleierne er dette en økning på 15 prosentpoeng fra 2019, fra 5 prosent til 20 prosent – mens for helsefagarbeiderne har det økt med 9 prosentpoeng. Sykefraværet til de forskjellige gruppene ble ikke drøftet i styremøtet.

– Det er få tilfeller der ansatte krysser av på sykmelding eller egenmelding at sykefraværet er arbeidsrelatert. Det var bare fire tilfeller i 2025. Det er rimelig å tro at det reelle tallet er en del høyere. Vi har fått tilbakemeldinger fra ansatte som sier at de krysser av, og så skjer det ingenting, sa Ertesvåg.

Fjerner lederledd

Sykehuset innførte en ny organisasjonsmodell fra 2025 for å ta tak i utfordringene med sykefravær og arbeidsmiljø. Et administrativt mellomledd er fjernet for å sikre kortere avstand mellom topp og bunn.

– Vi er tettere på ledelsesmessig. Klinikksjefer kan iverksette oppfølging, nå har vi ikke lenger et filter mellom oss. Dette er helt avgjørende, sier administrerende direktør Ole Hope.

– I dag har klinikksjefene direkte kontakt med den enkelte enhet. Det betyr at de har innsyn i utfordringene og kan gi tydelig oppfølging akkurat der det kreves, forklarer styreleder Trine Olsen.

Resultatene fra Finnmarkssykehusets medarbeiderundersøkelse ble nylig debattert i styret. Tallene bærer preg av at organisasjonen står midt i en krevende snuoperasjon, men styret mener resultatene i stor grad er som forventet når man gjennomfører store kutt og strukturelle endringer.

– Du ser en tydelig tendens til at det jevnt over er litt på den negative siden. Og det skulle bare mangle, fordi vi har utsatt folk i denne organisasjonen for ganske betydelig stress, uttalte Ertesvåg under møtet.

Han la samtidig til at de negative utslagene var mindre enn han på forhånd hadde fryktet.

Skryt til ledelsen

Selv om omstillingen trekker snittet noe opp, ser sykehusledelsen klare lyspunkter. Tallene viser en positiv utvikling i avdelingene som kuttet først.

– Der begynner du å se at nærværet faktisk er på vei opp igjen. Det betyr at tallene for neste år blir veldig interessante. Det forteller oss at det er mulig å gjennomføre en slik omstilling; det har omkostninger, men det ser ut til å være forsvarlig, fastholdt Ertesvåg.

Det ble også trukket frem at Finnmarkssykehusets ledere lokalt fortjener skryt i en krevende tid. Til tross for tøffe tider scorer kategorien for «opplevd lederatferd» høyt med 77,5 poeng – et resultat som er høyere enn de ansattes generelle engasjementsnivå.

Reelspakke HELSE