Herold

Strømnettet er fullbooket, og bedrifter over hele landet får nei til å etablere seg. Nå gir Stortinget marsjordre.

[Nettavisen]: – Regjeringens manglende gjennomføringsevne i kraft- og nettpolitikken er nå i ferd med å kortslutte industri- og næringspolitikken, tordner Høyres energipolitiske talsperson, Aleksander Stokkebø, til Nettavisen.

Nylig ble det kjent at Statnett stopper alle nye reservasjoner for storindustri nord for Svartisen i Nordland, fordi nettet er fullt. Det skjer kort tid etter at Riksrevisjonen slo alarm om at nettet er sprengt i store deler av landet.

Selv Forsvarets ubåtbase på Ramsund i Sør-Troms har fått nei til mer strøm.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=527164

– I hvert sånt tilfelle der industri settes på vent, er det tapte muligheter for arbeidsplasser, verdiskaping og fremtidige skatteinntekter, sier Stokkebø.

Krever krafthandling – advarer om datasentre: – Risikoen er at vi får et system som i praksis favoriserer én type næring

Stortinget med en rekke nye grep

For å løse opp i floken kommer nå Stortinget på banen. Tirsdag er det klart at energikomiteen har sikret Høyre flertall for en rekke nye grep rundt strømnettet.

Hovedmålet er todelt: Norge må bygge ut raskere, men også utnytte «strømmotorveiene» vi allerede har langt mer effektivt.

Frp, Høyre, SV, MDG og Venstre sikrer flertall for forslagene, som skal voteres over i Stortinget 19. mai.

Dette fikk flertall

– Det er bedre enn ingenting, og det er nyttig for resten av landet, ved at mer industri får kraft og at noen kan koble seg av når det trengs. Det kan også gjøre at ubåtbasen på Ramsund får kraft, sier stortingerepresentant Kristoffer Sivertsen i Frp til Nettavisen.

Sivertsen mener Nord-Norge står foran en politisk skapt krise, fordi når kraften ikke utnyttes og industri ikke slipper til, betyr det at Norge ikke oppfyller målet om økt bosetning i Nord-Norge av hensyn til nasjonal sikkerhet.

– Det er en varslet kraftbombe som går av i Norge. Nå har den først gått av i Nord-Norge, men vi vil snart se at kapasiteten i nettet er sprengt flere steder, og vi får ikke fraktet kraft dit den trengs når flere skal koble seg til. Det er en kraftpolitisk skandale, sier han.

Mener datasentre får en fordel

Rødt, som også er svært kritiske til å koble produksjonen av flytende naturgass på Melkøya til strømnettet, stemmer mot forslagene som får flertall.

– Vi ønsker ikke forskuddsbetaling for å reservere nettkapasitet. De som har betalingsvilje nå, det er datasentrene, sier Sofie Marhaug til Nettavisen.

Hun mener datasentrene også tjener på regler der man kan koble seg til på vilkår, altså at man aksepterer å miste tilgangen i korte tidsrom.

– De har lettere for å ta i bruk dieselaggregat. Så dette er tvilsomt i et klimaperspektiv, og det lar datasentre snike i køen, sier Rødts strømpolitiker.

På spørsmål om datasentre, erkjenner Sivertsen i Frp at en ordningen med betaling kan være en fordel for dem. Han mener likevel det er å foretrekke, fordi det kan bidra til å dempe presset på folks nettleie.

Gir Statsforvalteren klar beskjed

Noe av det mest sentrale er at regjeringen endrer instruksene i til landets statsforvaltere. Innsigelser herfra en betydelig årsak til at utbygging bremser opp.

Stokkebø understreker at hele staten nå må trekke i samme retning for å nå nasjonale mål om billigere strøm, ren kraft og utslippskutt.

– Statsforvalteren må også være med å ta ansvar for helheten, der vi både skal ta hensyn til viktig natur, men og fremme industri og arbeidsplasser. Det er en viktig marsjordre Stortinget gir regjeringen der, sier han.

Skal «tyne» strømnettet med kunstig intelligens

Vel så viktig mener Stortinget det er at dagens nett utnyttes bedre.

Stortinget ber regjeringen se på retningslinjer for å drifte nettet med mindre marginer.

Dette er kontroversielt, fordi det i praksis er en avveining mellom kapasitet og forsyningssikkerhet. I dag er det nemlig slik at strømnettet alltid skal takle at én stor feil kan skje, uten at strømmen forsvinner. Det betyr at mye kapasitet alltid står ubrukt.

Høyre mener Statnett rett og slett er for forsiktige og teoretiske i sin tilnærming.

– Vår oppfatning er at Statnett er veldig konservative i sin tilnærming, og at det er behov for å tenke litt nytt på dette området, sier Stokkebø.

Han peker på at moderne teknologi, inkludert sensorer og kunstig intelligens, kan sjekke nettets tåleevne ute i virkeligheten i sanntid.

– Da kan man kjøre det opp hvis man ser at kapasiteten er bedre enn det man har modellert seg til på tegnebrettet og papiret, poengterer han.

På toppen av dette ønsker en å få opp farten på digitaliseringen, og bruke sensorikk for å utnytte de eksisterende kablene bedre.

Kan miste strømmen på kort varsel

For å unngå at bedrifter forblir fastlåst i en uendelig strømkø, ber Stortinget også regjeringen om i mye større grad å ta i bruk «tilknytning på vilkår».

Dette betyr at industri som nå står på vent, kan få tilgang til strøm og skape verdier.

Haken? De må godta et vilkår om at strømmen kan bli kuttet på kort varsel.

– Man setter vilkår om at hvis det er behov for å holde nettet stabilt, kan driften tas noe ned i enkelte tilfeller, sier Stokkebø, og legger til at dette typisk vil gjelde store kraftforbrukere.

Energiministeren om Statnett-bremsen nord for Svartisen. – De aller fleste bedrifter skal fortsatt få tilknytte seg nettet som før