Herold

Sola strålte varnt den mårran. Det var lysegrønne museører på bjørka utafor huset, i skråningen nedafor et teppe ta Natt og Dag blommer. Syster mi og je var ivrig opptatt med å plukke dom, ville ha nok tel en bukett tel a mor.

Plutselig åpne og a mor kjøkkenglaset, lener seg ut, vi hører orda. - Gerd og Berit. Det er fred; krigen er slutt! Tyskera har kapitulert! Stemma hennes er rar, en slags blanding ta gråt og latter. KAPITULERT! Et nytt ord, ett ta flere jeg hadde lært i krigsåra. Non dager før hadde`n far vist meg Oslo-avis med stor, svart overskrift: - HITLER ER DØD. ADMIRAL DØNITZ er regjeringssjef i Tyskland! Far hadde sagt at krigen snart ville vara over, at dei allierte hadde seire på alle fronter.

A mor kom ut tel oss i NattogDag enga og tok imot blomstebuketten. Vi sto der i den varme maisola, såg norske flagg heist flere steller i grenda. Gledestårer rant nerover fjæset hennes mor. Je hadde stor klump i hærsen og var sååå glad. Je følte at no skjellsettende hendte da; no je aldri kom tel å glømme! - Vi skar steike vafler, sa a mor. - Jeg har att et egg, vi bruke hveitemjølet je fekk ta a tante Gunvor om syndan.

1. mai reiste vi tel Oslo. Det var dagen Kronprins Olav kom telbarsatt frå England. Store folkemengder, flagg over alt, hornmusikk, jubel, latter og smil. Vi sto ved Rådhuset, da bilen kom, løfte `n far meg så je fekk se. Han vinke og smilte, alle ropte: Heia Krompen! Han hadde battledress og montylue, nye ord je lærte den dagen. – Der er er Gerhardsen, sa`n far! en lang, tynn kar som smilte og vinke. Han hadde vøri ordfører i Oslo før krigen, fange i konsentrasjonsleir i Tyskland og på Grini fra 1944. Og så viste `n far meg en som hette Pål Berg, fortælte han var leder for heimefronten, var Høyesterettsjustitiarius! Om kvæld`n da je skulle prøve å sova, sa je ordet om att og om att. H*øyesterettsjustitiarius!*

Heme hos skyldfolka våre ved Trondhjemsveien kom to karer på besøk. Dom hadde vøri fanger på Grini, var radmagre og medtatte. En hadde stygge arr på den eine sida ta fjæset, også var`n døv. - Han har vørti sli`n og har miste hørsal, sa`n far.

Seint på kvæld`n banke det hardt på døra, `n far og onkel Anton åpne. Je sto bak dom og fekk se en full, tysk soldat. Han hadde åpen uniformsjakke, var ubarbert og grimete i fjæset. Og så gråt`n! Han ropte på en slags blanding ta tysk og norsk. Han ville væta åkke som hadde klypt håret ta kjæresten hass! Han skulle ta dom, sa`n.

Dagen etter sto tre karer utafor porten. Dom var magre, hadde fillete klæ`er, var møkkete og skjeggete. Onga fekk brødskiver ta tante som vi ga dom. Dom var jøtt glade for maten, sa, - takk flere gonger, smilte og gestikulerte. Det var russiske krigsfanger som hadde gjort slavearbeid for tyskera. En ta dom tok en kobberring opp frå lomma og ga meg. Je hadde den ringen i flere år.