Herold

Et svartmalt hus pyntet med opp-ned-kors skaper nysgjerrighet i Halden. Bak dørene skjuler det seg verken ofring eller djeveldyrkelse.

[Halden Arbeiderblad] Utenfor det svartmalte huset, like i utkanten av sentrum, vaier et Baphomet-flagg i vinden. Et geitehode fanget i et pentagram følger deg med blikket idet du passerer.

– Jeg skjønner jo at folk kan lure litt, sier Thomas Eriksen og trekker svakt på smilebåndet.

Som om ikke flagget er nok, lyser et stort, opp ned-kors i rødt fra husveggen. Når mørket senker seg, kaster det et nesten uhyggelig skjær over eiendommen, som hentet ut av en skrekkfilm.

Forbipasserende kan trekke sine egne konklusjoner. Men bak den teatralske fasaden skjuler det seg noe langt mer hverdagslig.

– Nei da, vi er ikke satanister. Vi spiser middag, går på jobb og legger oss om kvelden som alle andre, sier Eriksen.

– Vi er egentlig ganske vanlige folk. Jeg lager mørk musikk, og Ida maler bilder og lager smykker av «mørke ting». Vi er bare kreative og veldig glade i mørk kunst, dystre stemninger og skrekkfilmer.

Korset på veggen var en spøkefull gave fra en kompis. Flagget? Et symbol de synes passer inn. Eriksen understreker at hans forhold til flagget ikke handler om djeveldyrkelse, men om individualisme, troen på seg selv og det å gå sine egne veier.

Kontrastene er slående. For bak det som kan se ut som et lite stykke mørke midt i nabolaget, skjuler det seg en historie som strekker seg langt utover kommunegrensene.

Thomas Eriksen (42) er ikke bare en mann med sans for det dystre. Han er også en artist som har markert seg sterkt i norsk black metal de siste årene.

Backstage på Roskilde

Bandet Mork er i utgangspunktet et enmannsprosjekt. Thomas Eriksen skriver, spiller og produserer alt selv. Fra de første riffene til de siste tekstlinjene.

– Da vi kjøpte huset, var dette rommet det første jeg malte. Helt svart, sier han.

Han åpner døren til hjemmestudioet. Vegger og tak er kledd med lyddemping. Gitarer står i hjørnet, et trommesett i det andre, kabler slynger seg over gulvet, og utstyret fyller rommet. Alt er rigget for én ting. Å skape.

Her tilbringer han utallige timer. Et rom uten dagslys. Uten forstyrrelser. Det er et livsprosjekt. Balansert side om side med familieliv sammen med samboeren Ida Syversen.

Mork startet i det stille i 2004. Den gangen spilte Eriksen i lokale punk- og rockeband, men hadde behov for et eget uttrykk. Da øvingslokalet til bandet brant ned, ble det et vendepunkt. Det som kunne vært slutten, ble i stedet starten på noe nytt.

Han bestemte seg for å satse fullt på Mork.

Men hvordan fant han den mørke sjangeren?

Kimen til det hele ble sådd backstage på Roskilde-festivalen i 2001. 16 år gamle Thomas var oppvokst på AC/DC og Iron Maiden, men da han fikk øye på navnet Mayhem på plakaten, ble han nysgjerrig.

Det er brutalt. Uforglemmelig. På scenen hang grisehoder tredd på piggtråd. Lyden, uttrykket, intensiteten. Der og da ble han introdusert for et mørkt og ekstremt musikalsk univers som skulle sette spor for livet.

Under ser du et klipp fra bandet spille live i Norge i 2001.

Smartembed for https://www.youtube.com/watch?v=K6D2lIILwVk

Hvis vi spoler fram til 2019, opplevde han det største i karrieren hans. Følelsesmessig.

Eriksen var på turné med Mork i USA. Midt i oppholdet går han innom den legendariske platebutikken Amoeba Records i Los Angeles. Han går mellom hyllene, blar i plater, og stopper opp.

Der, blant tusenvis av utgivelser, finner han sin egen.

Han beskriver følelsen som betryggende.

– Det var en bekreftelse på at arbeidet jeg legger ned faktisk når ut.

Spiller for fulle saler

Mork er Thomas sitt hjertebarn i studio, men når musikken skal ut til folket, har han med seg et fast liveband. Og musikken har tatt haldenseren til steder de færreste norske musikere får oppleve.

For når Thomas ramser opp alle landene han har spilt i, lander vi på at han kun mangler Afrika. Han er allerede i dialog med bookinger i Sør-Afrika.

Han har turnert i hele Nord- og Sør-Amerika, Europa, Asia og Australia. Han har spilt i Nepal og Mongolia. Kina, Sør-Korea, Taiwan, Filippinene, India, Thailand og Japan.

Når de spilte seg gjennom Sør-Amerika, sto land som Brasil, Argentina, Paraguay, Uruguay, Colombia og Mexico på plakaten. De har spilt i Mongolia i 30 minusgrader, og i Perth i Australia i 40 varmegrader et par dager senere.

Thomas forteller om reisen fra høflige og tilbakeholdne fans i Japan og Taiwan, til den intense energien på Filippinene, hvor publikum sto omtrent helt oppe på scenen uten grenser. Små intime spillesteder på barer i Brasil til større scener med hundrevis av fans i Canada.

– I Latin-Amerika sto publikum og sang med på de norske tekstene av full hals, sier han.

Uansett hvor de er, er mottakelsen varm, og bandet får ofte overlevert hjemmelagde tegninger og kunstverk fra dedikerte, internasjonale fans.

Drar på sin første europaturné

I fjor spilte Mork inn musikkvideo i det enorme steinbruddet på Skriverøya. Sammen med hjelp fra kompisen Trond-Atle Bokerød, fikk Mork vist fram Halden på en veldig kul måte.

Smartembed for https://www.youtube.com/watch?v=IZd9JYzgNME

– Det ble en veldig naturlig scene, og det var helt rått, sier han.

Det er lite som tyder på at kreativiteten stopper opp med det første. Akkurat nå venter Thomas Eriksen på testpressen på vinyl av det som blir Morks åttende studioalbum.

Allerede i mai slippes den nyeste singelen, før det kommer enda en låt i forkant av selve albumslippet og slippfest i Oslo i sommer. Med den kommende singelen følger også en helt ny musikkvideo. Spilt inn på en fjelltopp på majestetiske Geilo.

Flere i løypa fikk øye på bandmedlemmene i bilen på vei opp, ikledd full liksminke.

– Natur er et gratis bakteppe som er fantastisk å se på, og midt i blinken for denne sjangeren, sier Eriksen.

Når platen er ute, kaller veien igjen. I oktober skal Mork ut på sin første ordentlige, sammenhengende Europaturné i en van. Reiseruta er allerede stappfull og inkluderer dager i Spania, Tyskland, Tsjekkia, Belgia, Luxenbourg, Østerrike og Slovakia.

Musikken fortsetter med andre ord å ta 42-åringen verden rundt.

Til slutt ender det alltid samme sted. I det svartmalte huset i Halden.

Med opp ned-kors på veggen. Retro Nintendo.

Og et ganske vanlig liv.