Hvor mange datasentre er det plass til i Norge?
Plus
Trenger vi ikke industri, havbruk, landbruk eller forsvar?
I Norge har vi i flere tiÄr hatt rikelig og rimelig strÞm, og vi har bevisst brukt denne fordelaktige ressursen til Ä skape arbeidsplasser, bygge industri og forme velferdssamfunnet slik vi kjenner det. En nasjonal energipolitikk har vÊrt et viktig verktÞy for Ä fremme verdiskaping og bosetting over hele landet.
NĂ„ er denne strategien i ferd med Ă„ bli radikalt endret. Lokale kommuner fĂ„r i stadig stĂžrre grad ta beslutninger som pĂ„virker energibalansen for hele regioner â og i mange tilfeller for hele landet. Det paradoksale er at mange av disse kommunene selv produserer lite kraft, samtidig som vedtakene deres fĂ„r konsekvenser for industri, reiseliv og lokale bedrifter i vĂ„rt langstrakte land.
Eksemplene hoper seg opp
PÄ Hamar vokser Green Mountains datasenter for TikTok frem. PÄ sikt er det ventet Ä forbruke 1 prosent av all norsk strÞmproduksjon. Dette er et skoleeksempel pÄ mangelen pÄ nasjonal energipolitikk: Et utenlandsk selskap (Green Mountain) leier ut norsk kraft til et annet utenlandsk selskap (TikTok). At Green Mountain er et Israelsk selskap, gir ytterligere grunn til bekymring for mange.
I Skien bygger Google et datasenter som pĂ„ sikt skal kreve 5 prosent av Norges totale strĂžmforbruk. Selskapet har allerede fĂ„tt tildelt 2000 dekar areal â tilsvarende 250 fotballbaner. En spasertur rundt senteret vil vĂŠre pĂ„ 6 km og ta halvannen time. Fagforeningene i Hydro og Yara uttrykker nĂ„ alvorlig bekymring for at viktige industriprosjekter ikke skal fĂ„ nok kraft. Google er likevel ikke fornĂžyd: Selskapet har sĂžkt om to nye datasentre i Dalane i Rogaland og VĂ„ler i Ăstfold. Til sammen vil Google da kunne legge beslag pĂ„ rundt 10 prosent av all norsk strĂžm.
Microsoft har siden 2018 hatt fire datasentre i Norge, og Þnsker ogsÄ Ä etablere nye. Microsoft Datacenter Norway AS hadde i 2025 51 ansatte og omsatte for 3.5 mrd. NOK. Det eies av Microsoft Irland, og sentrene defineres alle som virksomhetsinterne med Microsoft Irland som selskapets eneste kunde. Av de 3.5 mrd. NOK betalte selskapet en skatt til Norge pÄ 85 mill. NOK.
I Vennesla i Agder bygger Bulk Infrastructure et datasenter som opprinnelig sÞkte om 400 MW, men som raskt ble skalert opp til 1000 MW og - ifÞlge Statnetts konsesjonssÞknad for nye Stemmen transformatorstasjon (juni 2024) - i 2040 vil trenge 2000 MW. Det tilsvarer godt over 10 prosent av Norges totale strÞmproduksjon og praktisk talt all kraftproduksjon i Agder. En liten kommune skal altsÄ kunne fatte vedtak som binder opp like mye strÞm som hele fylket produserer.
Kundene Bulk Þnsker Ä fÄ tak i er blant annet Amazon, Meta og Google. Nok en gang ser vi det samme mÞnsteret: Utenlandske teknologigiganter fÄr kontroll over norske naturressurser, mens lokalsamfunnene sitter igjen med naturinngrep, hÞyere strÞmpriser og beskjedne skatteinntekter.
I Nord Norge gÄr utviklingen like raskt
Utenfor Narvik planlegger Aker Nscale et stort AI-datasenter som pÄ sikt vil kreve 500 MW med regnekraft. I fÞrste fase fÄr de tildelt 230 MW, som tilsvarer 65 prosent av hva Equinor fikk tildelt for elektrifiseringen av MelkÞya.
Samtidig fikk forsvaret nei til Þkt strÞmforbruk pÄ ubÄtbasen i Ramsund i Troms. Vi prioriterer datasentre og elektrifisering av MelkÞya i en tid da forsvaret fÄr prioritering pÄ alle andre omrÄder. Men ikke nÄr det gjelder strÞm.
Men Aker Nscale stopper ikke der. Samlet sett kan deres datasenterplaner i Nord Norge kreve like mye kraft som Oslo kommune bruker i dag.
Et normalÄr forbruker Norge rundt 138 TWh strÞm. De samlede sÞknadene fra datasentrene ligger nÄ pÄ 23 500MW (144 TWh). Det omfatter reservasjoner (21 TWh), kapasitets kÞ (34 TWh) og «andre aktive saker»/» ennÄ ikke kÞ satte» forespÞrsler pÄ 87 TWh.
Tallene under gjelder kun reservasjoner og kapasitetskĂž:
â 14,9 TWh i 2026
â 29,3 TWh i 2027
â 40,5 TWh i 2028
â 44,4 TWh i 2029
Dette er en eksplosiv Þkning. SpÞrsmÄlet er enkelt: Hvor skal denne strÞmmen komme fra? Skal vi importere kraft for Ä subsidiere grÞnnvasking av amerikanske teknologiselskaper?
For hvem eier disse datasentrene? I en glimrende oppsummering fra Thomas Heggelund fra februar i Ă„r, har de fleste datasentre utenlandske eiere.
Skal vi prioritere «vaktmesterjobber» i datasentre fremfor industriarbeidsplasser i Hydro, Yara, Norcem, Elkem, Kongsberg-gruppen eller Nammo?
Og hva med landbruk, havbruk og reiseliv â hvor skal de fĂ„ strĂžm fra? Eller de lokale bedriftene som nĂ„ presses bort?
Det finnes ingen "grĂžnne" datasentre sĂ„ lenge de forbruker enorme mengder strĂžm, vann, mineraler og areal. PĂ„ Hamar har Green Mountain allerede bidratt til en Ăžkning i kommunens COâ-utslipp pĂ„ 5 prosent. Det er verken grĂžnt eller bĂŠrekraftig.
Vi stÄr nÄ overfor et historisk veivalg. Skal Norge fortsette Ä gi bort vÄr mest verdifulle strategiske ressurs til utenlandske selskaper med minimal verdiskaping for Norge, eller skal vi ta tilbake kontrollen over egen energipolitikk og sikre kraften til industri, landbruk, havbruk og reiseliv som gir sysselsetting og nasjonal utvikling i hele landet?
Hvis vi ikke vÄkner, vil datasentre ifÞlge Thema Consulting i 2030 forbruke opptil 6 prosent i forhold til dagens forbruk.IfÞlge ICIS (Independent Commodity Intelligence Services) vil tallet i 2035 Þke til 12 prosent, i forhold til dagens norske kraftforbruk. Norge vil da trone alene pÄ Europatoppen i kraftforbruk pÄ datasentre pr. innbygger og bruke langt mer kraft pÄ datasentre enn nÞdvendig for Ä dekke eget behov. IfÞlge scenarioer laget av Statnett, NVE m.fl. vil det kunne fÞre til Þkte kraftpriser og til fortrengning av andre nÊringer.
Vi kan ikke lengre la lokale kommuner ta valg som fÄr konsekvenser for fylker og hele landsdeler.
Vi trenger en nasjonal strategi for datasentre, som sikrer fornuftig bruk av kraften og gir verdi for hele landet.
Og det haster.