Herold

Første mai ekskluderer bredt.

Hvorfor skal hele Norge ha fri for å markere en dag som i praksis har blitt et politisk arrangement for venstresiden? Når alternativet kunne vært en dag fri for å markere frigjøringsdagen, en dag som bør være like viktig for alle nordmenn.

Første mai var en gang en dag som inkluderte de fleste. Likevel mener jeg og Fremskrittspartiets ungdom at dagen har blitt politisert og nå brukes som en politisk kampdag for venstresiden. Dagen som skulle markere arbeidernes rettigheter og interesser er blitt en politisk plattform for Arbeiderpartiet og kameratene i LO og resten av venstresiden. Dagen brukes ikke lengre for arbeiderne, men heller til å fronte egen politisk agenda.

For å eksemplifisere dette kan vi se på første mai-markeringen i Vadsø som utelukkende var arrangert av organisasjoner som LO, AP, Rødt, SV, SF og Fagforbundet. Da er det rimelig å spørre seg selv om dagen fortsatt er inkluderende. For mange arbeidstakere som ikke identifiserer seg selv og sine interesser med disse miljøene, så vil dagen framstå ekskluderende heller enn inkluderende. Derfor mener vi i FpU at dagen har utspilt sin rolle og bør avskaffes som offentlig fridag.

I Norge i dag har alle arbeidere rett på tjuefem dagers betalt ferie, likevel har mange arbeidstakere fem ukers ferie og dette følger i så tilfelle tariffavtalen. Det er også verdt å nevne at Norge har en hel haug med fridager, som blant annet første mai. Dette gir et nytt perspektiv på dagen og markeringen i sin helhet. Fjerner vi dagen, utgjør det rent praktisk sett ingen forskjell. Når første mai har blitt til en politisk markering som ekskluderer store deler av samfunnet, er det for oss i FpU vanskelig å forsvare dagen som en fridag.

Norge er ikke bygget av byråkrater eller politikere, Norge er bygget av arbeidere som bønder, sjøfolk, industri og oljearbeidere. Plattformene i Nordsjøen har skapt enorme verdier for både Norge, men også resten av verden, takket være arbeiderne som hver dag holder denne næringen i drift.

Ironisk nok hevder venstresiden med Arbeiderpartiet i spissen at de representerer nettopp arbeiderne. Samtidig vil de svekke, avskaffe, byråkratisere eller skatte ihjel samtlige næringer som arbeiderne tilhører. FpU vil det motsatte, vi vil støtte arbeiderne å gi de en lettere hverdag, ved å blant annet gi skatteletter, avbyråkratisere og ikke minst være en garantist for norsk olje og gass.

Det er også grunn til å spørre om vi trenger en offentlig fridag som markerer rettigheter som allerede er forankret i lovverk og tariffavtaler. Arbeidstakerrettigheter har og står enda sterkt i Norge, og kampen føres kontinuerlig gjennom demokratiske prosesser og ikke bare en dag i året.

FpU har tatt til ordet for å erstatte første mai, med åttende mai, nemlig frigjøringsdagen. En dag som er langt mer inkluderende, og en dag alle kan relatere til å være takknemlig for uavhengig av politisk ståsted. Jeg mener vi bør se til andre land, som Tsjekkia og Frankrike som allerede markerer dagen med rødt i kalenderen.

Under andre verdenskrig i Norge sto nordmenn fra ulike politiske ståsteder sammen mot nazisme og okkupasjon. Uenigheter som til vanlig preget samfunnet, ble lagt til side i møte mot en felles trussel mot friheten. Det er nettopp derfor åttende mai oppleves som en dag som samler på tvers av politiske skillelinjer. Den markerer ikke én bestemt ideologi, men en felles kamp for frihet. I kontrast er første mai nært knyttet én politisk tradisjon og appellerer derfor ikke like bredt.

Å fjerne første mai er på ingen måte et angrep på arbeidstakeres rettigheter, men en løsning på å avmonopolisere dagen fra én politisk retning på samme tid som dagen erstattes av noe langt mer inkluderende. Første mai ekskluderer bredt, heller enn å inkludere. For oss i Fremskrittspartiets ungdom har frihet for alle, alltid stått sterkt noe som gjør det til en selvfølge at åttende mai bør markeres.