Psykisk helse: 3.000 liggedøgn forsvant – ingen vet hvor pasientene ble av
Så lenge ingen kan svare tydelig på hvor pasientene ble av, har vi et politisk og moralsk ansvar for å stille spørsmålet – igjen og igjen.
Da regjeringen avvikletordningen med fritt behandlingsvalg fra 1. januar 2023, ble det forsikret at pasientene skulle ivaretas, og at kapasiteten i psykisk helsevern ikke skulle reduseres.
Likevel skjedde detmotsatte: Modum Bad måtte kutte rundt 3.000 liggedøgn i psykisk helsevern i 2023 som en direkte følge av avviklingen.
Dette var ikke tomme senger. Dette var pasienter i aktiv behandling – ofte mennesker med alvorlige og sammensatte psykiske lidelser, som traumer og langvarig psykisk uhelse, og med behov for spesialisert døgnbehandling.
Kjell Erland Grønbeck
Direktør ved Modum Bad, Kari Jussie Lønning, var tydelig i sin vurdering: «Jeg sitter i en situasjon nå, etter nedleggelsen av fritt behandlingsvalg, hvor vi ikke får hjulpet pasienter som vi har spisskompetanse på og kapasitet til.»
Det avgjørende spørsmålet er derfor enkelt – men fortsatt ubesvart: Hvor ble disse pasientene av?
Da Stortinget eksplisittspurte om døgnplassene som forsvant med fritt behandlingsvalg faktisk var erstattet med tilsvarende kapasitet i det offentlige, svarte helse- og omsorgsministeren at pasientene var «overført til annen behandling», uten å dokumentere at døgnkapasiteten var likeverdig erstattet.
Samtidig viser offisiell statistikk at antall døgnplasser i voksenpsykiatrien ikke økte etter 2023 – snarere tvert imot. Mental Helse advarte tidlig mot konsekvensene: «Dette kommer til å øke ventetiden, gi store kutt i behandlingstilbudet og være til fare for liv og helse.»
Det finnes heller ingen dokumentasjon på at helseforetakene bygget opp nye, spesialiserte døgnplasser som tilsvarte det tilbudet Modum Bad måtte redusere.
Innlegget fortsetter under bildet
Resultatet er et reelt hull i behandlingskjeden – særlig for dem som ikke får tilstrekkelig hjelp i poliklinikk eller korttidsopphold.
Ironien er slående: Modum Bad var nettopp et eksempel på et tilbud som reduserte trykket på resten av helsetjenesten, blant annet ved å forebygge reinnleggelser og langvarig sykdom. Når 3.000 liggedøgn fjernes uten reelle alternativer, flyttes ikke pasientene sømløst videre – belastningen skyves over på allerede pressede distriktspsykiatriske sentre, akuttavdelinger og pårørende.
Dette handler ikke bare om organisering. Det handler om mennesker som mister behandling som fungerer.
Sett fra et kristendemokratisk perspektiv burde dette vekke alvorlig uro.
KrF har tradisjonelt løftet fram menneskeverdet, de sårbares rettigheter og betydningen av ideelle aktører som et nødvendig supplement til det offentlige. Når et ideelt, spesialisert og dokumentert virksomt tilbud bygges ned uten at samfunnet stiller opp med reelle alternativer, rammes nettopp dem politikken skal være til for.
Kristendemokratiet starter ikke med systemer, men med mennesket.
Da må også helsetjenestene organiseres slik at de mest sårbare faktisk får hjelp – ikke bare på papiret, men i virkeligheten.
3.000 liggedøgn forsvant i 2023.
Så lenge ingen kan svare tydelig på hvor pasientene ble av, har vi et politisk og moralsk ansvar for å stille spørsmålet – igjen og igjen.
Andre saker fra dt.no
SISTE: Overlevde mistillitsforslag med én stemme
Klart for fotballfest: Det blir skjenking hele døgnet
39 usolgte leiligheter: – Må skje på riktig måte
Sveins undertekst bruk